Siste årene har bilen blitt fremstilt som hovedsynderen når det gjelder CO₂/NOx utslipp, og trussel for klimaet. Med unntak av noen få vinterdager med stillestående luft i storbyene, har utslipp fra den norske bilparken marginale konsekvenser for klimaet, som må betraktes globalt. Likevel er oppfinnsomheten stor for å skattlegge den norske bilparken. I realiteten har det lite med klima å gjør, men er en kjærkommen inntektskilde for avgiftskåte politikere.

Tradisjonelt var den norske og bilparken vært utstyrt med bensinmotor. Tidlig på 2000-tallet ble det lagt stort trykk på å få bensinbil parken over på diesel. Avgiftssystemet på nye biler, samt avgift på drivstoff ble i stor grad benyttet som virkemiddel. Spesielt i perioden med Magnhild Meltveit Kleppa (SP) som samferdselsminister (20. oktober 2009 til 18. juni 2012), ble det høyt politisk press på denne omlegginga. En moderne diesel bil har meget lavt utslipp av miljøgasser. (2015-modell og utover av anerkjent kvalitetsmerke). Fra 2015 og utover ble det lagt stort politisk press gjennom avgifts systemet for å få flest mulig biler med elektrisk fremdrift. Avgifts-systemet gjorde det svært gunstig å anskaffe og å bruke elbil sammenlignet med fossilbil.

Tør påstå at minst 95 % av dem som anskaffer elbil gjør det på grunn av gunstig avgiftssystem, og ikke på grunn av klimaet (meg selv inkludert). Denne fordelen er nå i ferd med å bli utvannet.

Med dagens ekstremt høye priser på elektrisk energi, som også har sin årsak i politisk vanstyre, er det etter hvert blitt dyrere å lade en elbil enn å fylle bensin på en bensinbil. Det politiske styre og avgifts/skatte systemet, også for bileier, er meget uforutsigbart. Skal man gardere seg må man i dag ha minst 3 biler: En diesel, en hybrid (bensin/elektrisk), og en elektrisk. Kjernekraft er blitt mer og mer aktuelt for skip. Om noen år må man vel på grunn av det uforutsigbare avgiftssystemet for bilparken også ha en bil med kjernekraft som fremdrift.