Utdanningsforbundets leder i Kristiansund, Hege Henden Nørbech, retter i et innlegg i Sunnmørsposten 21. april skytset mot KS i forbindelse med årets tariffoppgjør. Overskriften i innlegget – Hva er det KS holder på med? – gir en fin anledning til å redegjøre nettopp for det.

I ingressen i innlegget pekes det på at forfatteren aldri har vært vitne til en sånn opptrapping til tariffoppgjøret som i år. Jeg antar at hun ikke bare har KS i tankene, men jeg kan bekrefte at vi fra vår side har lagt stor vekt på å være godt forberedt til vårens oppgjør på vegne av våre medlemmer. Og det skulle bare mangle – det er kommunesektoren som har ansvaret for å levere tjenestene innbyggerne og næringslivet trenger. Da trenger vi dyktige fagfolk. Dette er også KS' mål når vi forhandler med arbeidstakernes organisasjoner på vegne av kommunesektoren. Vi har forankret vårt forhandlingsmandat med innspill fra de aller fleste kommunene. Flere enn noen gang har svart på vårt debatthefte, der tariffspørsmålene drøftes. Dette ble sendt alle kommunene tidlig i vinter.

Videre har KS lagt avgjørende vekt på at vårt budskap skal være faktabasert og troverdig, noe mediene i stor grad ser ut til å ha forstått. Når det gjelder spørsmålet om rekruttering og kvalifisert undervisningspersonell, fortsetter Nørbech å fremføre påstander om at det kun er lærere med tradisjonell lærerutdanning som kan undervise, for på den måten å skape et inntrykk av at det er stor mangel på undervisningspersonale.

Dette blir helt feil. KS mener lærerutdanning er viktig, og jobber aktivt for å rekruttere flere til lærerutdanningen og skolen. Så er vi uenige med Utdanningsforbundet i at lærerutdanningen skal være eneste mulig vei til lærerkompetanse. KS og kommunene forholder seg til opplæringslovens krav til læreres kompetanse. Her er det ikke et krav om lærerutdanning, men om «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Forskriften presiserer at det kan være lærerutdanning, eller «tilsvarende pedagogisk kompetanse». 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller kravene i lovverket, ifølge Utdanningsdirektoratet GSI-tall.

Utdanningsforbundet ser bort fra hva lovverket krever når de i sin kampanje legger vekt på at 15–20 prosent av dem som underviser i skolen ikke har lærerutdanning. Utdanningsforbundet ønsker en snevrere definisjon av lærer enn lovverket. Opplæringsloven har nylig vært på høring. Bestemmelsene om lærernes kompetanse er foreslått videreført, og det har KS støttet. KS vil både rekruttere flere med lærerutdanning til skolen og fortsette å bruke den ressursen personer med tilsvarende pedagogisk kompetanse utgjør. Det gir godt kvalifiserte lærere og et likeverdig tilbud til elevene. Om lag 5 prosent av kommunene sier det er «meget utfordrende» å rekruttere lærere viser tall i KS' arbeidsgivermonitor. Samtidig blir det færre barn i grunnskolealder fram mot 2030, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. Behovet for ansatte i skolene vil reduseres noe det neste tiåret.

Men selv om antallet går ned, jobber KS og kommunene for at skolen skal ha høyt kvalifiserte lærere. Det er viktig at lærerutdanningen og læreryrket er attraktivt. Derfor samarbeider vi med staten og lærerorganisasjonene om rekruttering og kompetanseutvikling. I den nye arbeidstidsavtalen for lærere er for eksempel tilleggene for kontaktlærere med mange elever økt.

Det er naturlig at partene i et tariffoppgjør har ulike interesser. KS som arbeidsgiverorganisasjon skal balansere disse mot hverandre. Det beste utgangspunktet for et ryddig tariffoppgjør er mest mulig fakta og minst mulig mistenkeliggjøring.