Om man sitter i styret i andre type bedrifter kan man bli personlig ansvarlig for de valgene man tar. Om man blir saksøkt, taper og bedriften går tom for penger kan styremedlemmene personlig måtte punge ut. Det slipper man unna i helseforetakene – de kan ikke gå konkurs. Det kan stilles spørsmål om dette bidrar til prosjekter med høyere risiko. Dyre byggeprosjekter og tekniske løsninger tas av samme budsjett som skal brukes på behandling. Det er nærmest en regel at budsjettene sprekker på disse prosjektene. Vi snakker store summer. Når budsjettene sprekker må enda mer av pengene som skulle vært brukt på behandling gå til å dekke inn prosjektkostnader. Ansvaret for kvaliteten i behandlingen dyttes ned til oss fagfolk, men uten penger å gjennomføre behandlingen for er dette et umulig ansvar å ta. Summen regjeringen serverer i 2023 vil ikke være i nærheten av å dekke utgiftene foretaket har på bygg, IT-systemer og behandling. Resultatet er store kutt. I Psykisk helsevern og TSB skal 11 stillinger bort.

Det var først i høst at Helse Møre og Romsdal slo fast at psykisk helsevern og TSB ikke lenger skulle skjermes for kutt. Budsjettet skulle kuttes med 1 prosent, som tilsvarte 9 millioner. Etter utallige kutt tidligere år er tilbudet til psykisk syke allerede i knestående. Nasjonale framskrivingstall viser at Helse Møre og Romsdal er blant dem som har prioritert psykisk helse lavest. Likevel, selv etter tydelige tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og fagfolk om at dette ville føre til dårligere psykisk helsehjelp i Møre og Romsdal, gikk saken i november og desember igjennom i Styret uten at de stilte et eneste spørsmålstegn ved det.

Alle klinikkene som driver behandling, skal kutte. I psykisk helsevern og TSB ligger det 11 stillinger på bordet. Å kutte stillinger er den eneste måten psykisk helse og rus kan kutte kostnader av denne størrelsen. Det er en tydelig forskjell fra de andre klinikkene der man fortsatt forsøker å finne ulike løsninger. Flere klinikker har ikke greid å finne tiltak for å kutte alle utgiftene. Misforstå ikke. Kuttene vil svi i alle klinikkene og det kan stilles spørsmål om det er mulig å gjennomføre så store kutt uten at det får store konsekvenser for kvaliteten i behandlingen. Utfordringen er at det er lettere å ta 11 stillinger i Psykisk helsevern og TSB. Selv om det får store konsekvenser, blir ingen stilt til ansvar.

Konsekvensene er store, og de er her allerede. Nå ligger det en rykende fersk drøftingsprotokoll på bordet der et samlet korps av tillitsvalgte i klinikk for psykisk helse og rus advarer mot å kutte disse 11 stillingene. De tillitsvalgte pekte særlig på at det foreslås kutt i sykehuspsykiatrien der det allerede driftes med overfylte avdelinger. De peker også på spreng kapasitet i poliklinikkene. Færre ansatte i stappfulle avdelinger vil gi de ansatte problemer med å ivareta pasientene godt nok når de er innlagt. Noen kan bli sykere og flere pårørende vil oppleve manglende informasjon og at de må stå alene med et ansvar psykiatrien burde tatt. Det har de siste årene vært en 40 % økning i henvisninger til poliklinikkene uten at de har fått flere stillinger. Pasienter må vente, gå lenger enn nødvendig i behandling og i verste fall ikke få hjelp. Fagfolkene har varslet om dette lenge og flere velger andre arbeidsplasser fordi de slites ut.

Det er kanskje lettere å ta harde valg når man sitter langt borte fra konsekvensene og ikke må ta ansvaret for de skadene valgene påfører andre. Ansvaret for dette dersom styret i Helse Møre og Romsdal vedtar at 11 stillinger i psykisk helsevern skal bort er det jeg og mine kollegaer som må ta. Det er mine kollegaer i BUP som må stå til ansvar når en sliten foreldre spør hvorfor vi ikke hjelper barnet deres bedre. Et halvt år uten mulighet for utvikling faglig og sosialt er lang tid for en 6 åring. Å gå uten behandling øker risikoen for forverring og senere sykdom. Det er vondt når vi vet at gevinsten av å gi god behandling kan være stor, men vi rekker ikke hjelpe. Det er også vi som ser at mange av pasientene som har utviklet alvorlig psykisk sykdom, eller har falt ut av arbeid kunne vært hjulpet før.

Helseministeren har sagt at psykisk helsevern og TSB skal styrkes. Konsekvensene av kutt er formidlet til styret i Helse Møre og Romsdal flere ganger. Dersom styret ikke setter spørsmålstegn til forslaget om kutt i psykisk helsevern og TSB på styremøtet nå, bør man stille spørsmål om styret tar sitt ansvar for å følge politiske føringer og for å ivareta kvaliteten i tjenestene.