«Hva mener du med det?» En togmedpassasjer spurte. Einstein svarte med et spørsmål: «Stopper Frankfurt ved dette toget»? Hva har dette med dagens politikk å gjøre? Alt!

Det som før var sentrum i politikken representerte et balansepunkt. En balanse mellom Statens «det offisielle» styre og kontroll- og borgernes egen innflytelse på styre og aktivitet. Det som tradisjonelt ble kalt for venstre i politikken, ville at Staten skulle ha mest mulig styring, mens de til høyre ønsket mest mulig personlig frihet. De siste 100 årene har man satt høyre-merket på dem som er imot at kommunister og sosialister skal få makten. Dette er en feilaktig navnsetting! De såkalte ekstreme høyrekreftene som for eksempel nazister representerer egentlig en venstre-ideologi forkledd i en ikke-rød farge. Både de røde venstre og de brune på venstresiden representerer autoritære, ja i sin ytterste konsekvens totalitære krefter.

Forskjellen på de røde og de brune sosialistene er at de røde vil ha kontroll og styring på alle ledd i samfunnet også næringslivet, mens de brune (nazistene) ville ha kontroll på alle samfunnets ledd, men næringslivet fikk stå for produksjonen selv så lenge de fulgte deres vilje og behov. Det var jo det nazistene klarte å få til i Tyskland. Og det er jo det den nye eliten i dag ønsker seg. Eliten i dag er ikke nasjonalsosialister, men globalsosialister, representert ved World Economic Forum (WEF) som er privat styrt, men har også allierte i verdensorganisasjoner som FN, WHO, EU. En meget farlig utvikling der media har fått en rolle som elitens, altså globalistenes talerør.

Media har altså byttet sin funksjon fra å være folkets talerør overfor styresmakten/eliten til å bli et «mikrofonstativ» for eliten til å fortelle folket hva som er sannheten. Derfor ser vi i dag en negativ utvikling innenfor hele vårt samfunn. Enkeltmenneskets og familiens leveforhold kommer mer og mer i bakgrunnen. Den nye eliten, altså globalistene representert ved politikere, offentlige stillinger innenfor skole, universiteter, politi, forsvar og kirke står ikke lenger opp for å forsvare enkeltmennesket, altså demokratiet; men bare den nye eliten de selv representerer. At enkelte journalister også har offentlig subsidierte arbeidsgivere, er også skadelig for ytringsfriheten, en bærebjelke for levende demokrati. Den demokratiske utviklingen går raskt i feil retning, altså mer og mer autoritær og totalitær.

Om fargen er rød eller brun spiller ingen rolle så lenge ytringsfriheten og enkeltmenneskets frihet blir mindre og mindre. De røde og blå har altså tatt med seg sentrum helt til det antidemokratiske, elitestyrte, globalsosialistiske nye venstre. Mens det gamle høyre og kanskje deler av det gamle venstre er blitt stående igjen på enkeltmenneskets og sentrumspolitikkens plass. Men det er disse som i dag kalles for «ekstreme». Det er det beste om toget hadde gått til Frankfurt og ikke Frankfurt til toget!