Våren er her, og det ligger hundebæsj over alt, på fortauer, og i gatene. Her i Molovegen, hvor undertegnede bor, ligger dritten også på private eiendommer. Gleden av å gå ut blir kortvarig når man er uheldig og tråkker på etterlatenskapene. Det står flere kommunale søppeldunker lett tilgjengelig, men likevel gidder disse hundeeierne ikke å ta opp bæsjen etter sine firbeinte. Hva er galt med dem, disse grisete ålesunderne? Mangler de helt elementær oppdragelse? Skal tro om de lar hunden drite rett utenfor sin egen dør også, eller er det bare oss andre som må leve med likegyldigheten?
Hvis det er for vanskelig å ta fram en plastpose og hive griseriet i nærmeste søppeldunk, foreslås herved et enklere dyrehold: Skaff dere en gullfisk. Det vil gjøre hverdagen triveligere for oss andre.
Hundebæsj-bønn på Hellebroa
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.