Snart skal regjeringen legge fram strategien «Digital hele livet». Hensikten er å inkludere alle i det digitale samfunnet, har digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland uttalt. Den ambisjonen må følges opp med en storsatsing på opplæring som styrker de digitale ferdighetene til eldre.

Men det er naivt å tro at alle kan bli digitale brukere. Det vil skyve de som av ulike grunner ikke bruker digitale verktøy, lenger ut i et digitalt utenforskap.

Eldreombudet blir stadig kontaktet av frustrerte eldre som for eksempel blir nektet adgang på bussen fordi betalingen skal skje med en smarttelefon – som de ikke har. Mange beskriver at slike opplevelser sakte, men sikkert bryter ned verdigheten og gjør at de isolerer seg i stedet for å besøke venner eller gjøre ærender.

Om lag 100 000 eldre er ikke på nett. Det går fram av en rapport fra Kompetanse Norge, som nå er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Det blir stadig færre ikke-digitale eldre, men gruppen omfatter fortsatt mange mennesker.

Det burde være selvsagt at også ikke-digitale enkelt kan betale for parkering eller søke om pensjon. Men det er slett ingen selvfølge i praksis.

Både offentlige og private tjenester forutsetter gjerne at du bruker en app på smarttelefonen, fyller ut skjemaer digitalt eller betaler regninger i nettbanken. Mange opplever digitaliseringen som et gode, men de som ikke er på nett, blir stadig mer ekskludert.

Det er ulike årsaker til at en del eldre ikke er digitale. Noen har helseutfordringer som gir dårlig syn eller sviktende hukommelse. Andre har ikke krefter til eller interesse av å lære seg noe helt nytt. Ofte har de ikke hatt behov for å tilegne seg datakunnskap i jobbsammenheng.

Myndighetene har slått fast prinsippet «digitalt førstevalg». Det vil si at vi som innbyggere i utgangspunktet skal bruke digitale verktøy for å løse ulike oppgaver. Det er på høy tid at myndighetene vil øke den digitale kompetansen til eldre – det vil mange nyte godt av.

Men faren er at digitalt førstevalg blir digital tvang. Vi kan ikke ha en enøyd strategi som legger til grunn at alle skal være digitale. Både offentlige og private aktører må tilby gode, analoge alternativer som ikke koster skjorta.