Gjennom alle tider har en god og velkommen avis hatt skiftende innhold, men nå er den for meg mer og mer blitt en avis med tynnere og tynnere innhol
Side opp og side ned med interiør, opp-pussing, fotball og annet stoff som sikkert interesserer noen. Jeg synes nok detaljene går altfor langt når det gjelder dette.
Så kommer det endelig et innlegg i avisen som for meg er en innertier. Marit Kaldhols innlegg med overskriften : «Kritisk journalistikk – ja takk.» En etterlengtet kommentar som avisen absolutt bør merke seg.
Jeg gleder meg ellers over at Forargelsens hus endelig får en løsning., og at alt skal rives og bygges nytt.
Kritisk journalistikk – ja, takk
Et gammelt flott hus som har vært til forfall og forargelse i lange tider skal rives.
Men i den samme reportasjen om rivingen får vi også et bilde av det nye som skal komme. Jeg tillater meg å si at det var en skuffelse. Det går vel an å bygge noe mindre firkantet enn dette?
Jeg ser at det er en ny trend å bygge det som vel er en slags funkisstil, men for meg bryter det fullstendig med omgivelsene, og våre omgivelser har så absolutt med livskvalitet å gjøre.
Jeg håper og tror at vi etter mange år med Forargelsens hus som en skjemmende flekk i et ellers trivelig boligområde, vil få en trivelig plass i nærmiljøet.
Forargelsens hus jevnes med jorden
Det vil være god reklame for firmaet som skal bygge i dette området.
Jeg skjønner godt at de nærmeste naboene trekker et lettelsens sukk når Boligbygg Møre har fått orden i dette. Boligbygg Møre bygger selvfølgelig det de får anledning til på «En av de fineste tomtene som ligger igjen i Slinningsveien» for å sitere Sunnmørsposten.
Det er å håpe og tro at vi også får noe pent å se på nå når de nye boligene kommer.
Kjell Arne Slinning