En kan undre seg over at en ordførerkandidat er så lettskremt, men når en føler seg skremt er det lurt å tenke over om det dreier seg om frykt for en reell politisk fare eller om det mer er en slags politisk angst, altså en irrasjonell frykt. I Molværs innlegg er det nok mest det siste. Denne antakelsen underbygges av det faktum at hun velger malende ordbilder, som at «næringslivet blør», fremfor fakta, som at da Kjell Inge Røkke solgte seg ut av Nord-Norge i 2016 var den anslåtte gevinsten 1, 8 milliarder mens «gevinsten» for kystsamfunnene han forlot var nedbygginger og permitteringer.
Monica Molvær: «Hvem har ranet kysten?»
Det er en ærlig sak at en vil tjene penger. Det er som regel en av driverne når en starter næring. Slik det også er en av driverne for de fleste av oss når vi går på jobb. Det er også en ærlig sak å kjempe for egne rammebetingelser, for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Men det er ikke en ærlig sak å spille på følelser slik Molvær gjør. Molvær tar kampen for Røkke og andre som han som «skaper verdier og arbeidsplasser her i landet». Æres den som æres bør, og æren må deles. Molvær mener at verdiene skapes av eierne, men det er jo bare én del av sannheten, siden arbeidernes arbeidskraft og velferdsstatens infrastruktur, velferdstjenester og utdanningssystem er like avgjørende for verdiskapingen.
I sitt ivrige forsvar av Røkke, noe vi tror en mann av hans kaliber strengt tatt klarer seg uten, gjør Molvær en direkte generalisering fra Kirsti Bergstøs kritikk av Røkke, til å hevde at «SV mener at lokale bedriftseiere har ranet kysten». Med denne måten å argumentere på, bringer Molvær sin egen politiske angst videre til andre. Også til folk som kan ha grunn til reell frykt, f.eks. for jobben sin. For når de rikeste slåss for privilegiene sine, er det andre som betaler prisen, f.eks. gjennom permitteringer som rammer de ansatte eller gjennom skatteflukt som rammer hele velferdsstaten.
Skatt er ikke noe mål i seg selv og heller ingen straff, det bør en ordførerkandidat vite. Skatt er finansiering og skal tjene et formål, enten det er å øke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP, finansiere ferjene eller støtte lokal næringsutvikling i kommunene. Formuesskatten bidrar i tillegg til omfordeling, noe som er gunstig fordi et samfunn med små forskjeller er bedre for alle, også for dem som har mest.
Molvær taler de aller mest ressurssterke sin sak aller mest. Det er helt greit, men det bør hun også være ærlig på. Regningene skal betales, og velferdsstaten er dugnad. Hvis de mest ressurssterke bidrar mindre, er det andre som må bidra mer. Hvem er de som Molvær mener skal bidra mer?