Og han fortsetter; «ofte under tøffe forhold i tjeneste for landet. Som vernepliktig inne til førstegangstjeneste, som sivilt eller militært tilsatte eller på årlig trening i Heimevernet eller repetisjonsøvelser. Mange av disse folkene har aldri deltatt i internasjonale operasjoner, men de har likevel tatt ansvar for å verne vår suverenitet. Det er disse folkene jeg inkluderer i veteranbegrepet, som veteraner for Forsvaret.»

Ja, hva skal man si? Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har i hvert fall forstått at forsvaret er mer enn de soldatene som reiser ut i verden i tjeneste for Norge og FN.

NVIO Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

En registrerer at det holdes en nasjonal veterankonferanse på hotell Scandic Seilet i Molde. En nasjonal konferanse for å øke forståelsen for veteraner, styrke veteranivaretakelsen og bedre samarbeidet mellom de ulike aktørene i samfunnet. Har vi et A og B-lag i forsvaret? Hvem har fått til denne «pidestallen?» Og hva har disse soldatene med frigjøringsdagen 8. mai å gjøre? De burde holdt seg til FN-dagen 24. oktober og ikke blande inn dagen for krigsheltene fra 2. verdenskrig.

Derfor tillater skribenten seg å stille følgende spørsmål:

– Hva med alle de andre soldater som under tøffe ekstreme vinterforhold i Nord-Norge tjener landet sitt, hva med dem?

Norge har verdens beste vintersoldater i stående avdelinger i nord og det skal Norge være glad for!

I tillegg har vi HV-soldatene som kjenner hver en krok og vei i sitt nærområde og kan mobiliseres på kort varsel. Videre sjø- og luftstyrker i Norge.

Grensen Norge – Russland (Sovjetunionen)

I disse russiske krigsdagerdager tenker en på noen junidager i 1968 hvor den Røde Hær rullet opp på Ishavsveien (Russisk) i Pasvik - en mektig kolonne av stridskjøretøy/oppklaringskjøretøy. Denne formidable styrken, hvilket utgjorde en motorisert infanteribataljon med støtte av artilleribatteri med forsyningsgren var klar til å rulle inn i Norge.

I tillegg kom det ca. 30 AN-12 CUB transportfly i bølger inn fra Barentshavet med en fallskjermbataljon.

Dropphøyden var på 300–400 meter.

Dette var samme mønster som Sovjetunionen brukte mot tyskerne i oktober 1944. Heldigvis trakk de seg tilbake etter noen dager.

To måneder senere i 1968 gikk denne hæren inn i Tsjekkoslovakia.

Grensejegerne i Pasvik dimitterte og reiste tilbake til sin sivile hverdag uten noen form for oppfølging.

32 år etter (2000) blir disse soldatene innkalt til debrifing og til mottakelse av grensemedaljen som ble opprettet for innsatsen.

Det er litt forunderlig at denne hendelsen ikke i noen form har vært nevnt i disse krigsdager, men så tilhører vi B-laget.