Anne Orheim fra Arbeidstilsynet og Alf Christian Aarseth Grøtteland fra politiet hadde nylig et innlegg, der de spurte hvem som har ansvaret for å håndtere arbeidslivskriminalitet. Passende nok er det deres egne institusjoner som står for etterforskningen av den type lovbrudd, men de peker på vi alle har et ansvar. Det er Juristforbundet helt enig i. Men da er det også bekymringsfullt å se a stadig færre saker politianmeldes.
Hvem har ansvaret for å håndtere arbeidslivskriminaliteten?
Aftenposten og NRK har avdekket at antallet saker Arbeidstilsynet politianmelder har stupt de siste årene. Fra 134 saker i 2017 til kun 11 i 2022 – en nedgang på over 90 prosent. 40 prosent av sakene som blir politianmeldt blir henlagt, nesten like mange ender med forelegg mens kun 6,5 prosent ender med dom.
Det er urovekkende at så få av sakene som blir anmeldt av en fagetat, innenfor et prioritert felt, blir prøvet rettslig. Selv om oppklaringsprosenten er relativt høy sett i forhold til mange andre kriminalitetstyper, er det likevel all grunn til bekymring. Hva er årsaken til de mange henleggelsene? Og hvorfor later det til at Arbeidstilsynet har gitt opp å anmelde?
I nevnte innlegg beskrives en stygg virkelighet på flere arbeidsplasser. Utnyttelse av sårbare arbeidstakere, luselønninger og mange overtidstimer. Den typen lovbrudd er heldigvis ikke utbredt i landet, men vi kan heller ikke tillate at det blir det. Derfor er det viktig at Arbeidstilsynet på nasjonalt nivå sørger for å politianmelde forhold, ikke bare gi overtredelsesgebyr.
Til Aftenposten sier Arbeidstilsynet at gebyrene har de selv styring på, «mens anmeldelser gir både en usikker tidshorisont og et usikkert strafferesultat». Men gebyrer skal være et supplement til politianmeldelser, ikke fungere som en erstatning.
Det er bra at det er et godt stykke fra anmeldelse til dom uansett sak. Men det er uheldig om det er slik at Arbeidstilsynet er misfornøyde med hvordan politiet følger opp anmeldelsene, og ser det som mer hensiktsmessig å ilegge gebyrer der anmeldelser burde vært riktige reaksjon.
Dersom feilen faktisk ligger hos politiet, ved at sakene ikke prioriteres høyt nok er det også et problem. Det kan være greit å minne politiet om at Arbeidstilsynet som fagetat i mange saker vil kunne bistå dem både før og under en etterforskning. En god dialog kan være avgjørende for et godt resultat.
Uansett er det bekymringsfullt at et så viktig område som bekjempelse av arbeidslivskriminalitet ikke blir bedre fulgt opp, selv når både Stortinget og skiftende regjeringer har sagt at det skal satses på.