En slik økning av antall sentrumsbeboere, i tillegg til en ny videregående skole, vil endre hele byen fordi det gir mer handel, mer folk i gatene og større behov for rekreasjonsområder i form av trivelige gater, parker og torg. Derfor bør utbyggingen på Sørsida også medføre en reparasjon av resten av bysenteret slik at forfalne gater, kaier, parker, torg og gamle hus blir mer attraktive. Utbyggingen av Sørsida og opprustingen av bykjernen må derfor gå hånd i hånd fordi Sørsidas største aktivum er nærhet til den historiske bykjernen i tillegg til utsikt og sjøkontakt. En opprusting av bykjernen vil i neste omgang gjøre boliger og næringsvirksomhet i byens gamle bygninger mer attraktive og dermed forhåpentligvis stoppe forfallet i sentrum.

På Sørsida kan man selge boliger for opptil 70 tusen kroner per kvadratmeter, noe som er lite sammenlignet med andre byer der gamle kaiområder har blitt utviklet til boliger. Derfor kan ikke kommunen forvente både profitt ved tomtesalg og samtidig kreve at utbyggerne oppruster uteområder og nærliggende bykjerne til høy kvalitet. Regnestykket skal gå opp også for utbyggerne.

Kommunen bør prioritere opprusting av bykjernen fordi dette gir en bedre by og en økonomisk utvikling av bykjernen. Midler til en slik opprusting kan skje ved å kreve et såkalt kontantbidrag fra utbyggerne per kvadratmeter bolig. Dette bidraget antas å kunne bli over hundre million kroner. Disse midlene benytter kommunen til bygging av parker, gater og torg.

For Ålesund bør slike beløp eksempelvis kunne gå til opprusting av torget foran Arbeideren, utvidelse av St. Olavs plass, mathall på Dronning Sonjas plass samt fjerning av Skansegata og en ny havnepromenade. Alle disse tiltakene gjør boliger på Sørsida mer salgbare. Referanse for en slik strategi for byutvikling er blant annet Vulkanområdet i Oslo med mathall samt gode torg og uteområder midt i en større boligutbygging. Utbyggingen av Bjørvika i Oslo, Aker Brygge og elvepromenaden i Drammen er andre eksempler.

Ålesund kommunes utbyggingsselskap Sørsida AS presenterte i 2021 i Sunnmørsposten planer for boliger sør for Rådhuset og utenfor Sjøgata. Men planskissene avviker fra reguleringsplanen for området foran Rådhuset, noe som tilsier at området vil bli omregulert. Kommunen har av den grunn nå en mulighet for å prioritere hvilken opprustning som trengs i bykjernen og som kan nedfelles i krav til utbyggerne for Sørsida.

Gjeldende reguleringsplan har betydelige estetiske kvaliteter tilpasset Ålesunds jugendstilsentrum, noe som må videreføres i ny reguleringsplan. Dette gjelder spesielt krav til gateløp, takformer, fasadeutforming, farger, materialbruk og målestokk på bygninger. Planen ivaretar imidlertid i for liten grad bokvalitet, økonomi, støyforhold, utsikt og trinnvis utbygging for boligbygging. Det er derfor nødvendig med en mindre justering av reguleringsplanen for Sørsida der planen har svakheter.

For å illustrere bykjernens og reguleringsplanens muligheter har undertegnede utarbeidet en skisse av boligene på Sørsida og nærliggende bybebyggelse. Skissen er basert på gjeldende reguleringsplans krav til utforming. Utkastet tar også opp i seg noen av endringene som Sørsida AS foreslår i området foran Rådhuset. Alle boliger har utsikt og sjøkontakt ved å ikke presse inn for mange boliger. Uteområdene mot sjøen er private og derfor uten støyende aktiviteter. Utbyggingen starter i øst ved Rutebilstasjonen. Parkering skjer under bakken.

En slik boligutbygging og opprusting av byen kan skje innenfor 5–8 år avhengig av etterspørsel og politisk vilje til å oppruste bykjernen. Området er så stort at det er betydelig økonomisk risiko om forholdene ikke er optimale. Det er ytterst få utbyggere som har økonomisk ryggrad til å iverksette en slik utbygging. Derfor kan hele utbyggingen være i fare.