I en artikkel i Sunnmørsposten den 4. juli frykter Høyre-politiker Linda Hofstad Helleland at innstramminger i muligheten til innleid arbeidskraft vil føre til konkurser i restaurantbransjen. Dette er en frykt vi deler. For regjeringspartiene ser ut til å nekte å innse at alternativet til innleid arbeidskraft ikke er faste hele stillinger i reiselivet.

At statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ha det de kaller en storrengjøring av arbeidslivet har de sin fulle rett til, men skal de gjøre endringer til det bedre må de først og fremst lytte til de som skaper arbeidsplassene og hvilke muligheter man har til disse såkalte forbedringene.

Ingen er uenig i at hele faste stillinger skal være normen i norsk arbeidsliv, dette er til det beste både for arbeidsgiver og arbeidstaker, men det er ikke i alle bedrifter dette drømmescenarioet er mulig.

Arbeids- og inkluderingsministerens svar til bransjen på denne problematikken går også langt i å gi inntrykk av at reiselivet er en næring som ikke gjør ting på lovlig måte, og at dette i stor grad har blitt avdekket ved tilsyn. Dette er usant og noe vi reagerer vi sterkt på.

Reiselivet trenger ikke å bli holdt i øra noe mer enn andre næringer her i landet. Stort sett består våre medlemsbedrifter av små- og mellomstore bedrifter - over hele landet - som jobber hardt for å skape både bolyst, besøkslyst og viktige arbeidsplasser. Og de ansatte skal behandles godt. Men bedriftene kan ikke ansette folk de ikke har råd til å betale for.

Alternativet til innleie for å dekke sesong og produksjonstopper i reiselivet er ikke hele faste stillinger, men midlertidige stillinger.

Fast ansatte i bemanningsbedrifter dekker ofte flere reiselivsbedrifters midlertidige behov gjennom året. I noen reiselivsbedrifter er det høysesong om sommeren, typisk serveringsteder med uteservering og sommerhotell i distriktene. Hos andre er det om vinteren det er ekstra behov for personell, for eksempel ved skianlegg. Mange byhotell er avhengig av ekstra personell for å kunne påta seg store arrangement som konferanser og banketter. I serveringsbransjen kan det være behov for ekstra bemanning under julebordsesongen eller i forbindelse med gjennomføring av store festivaler og konserter. Gjennom bemanningsbransjen kan fast ansatt personell dekke opp en rekke reiselivsbedrifters midlertidige arbeidskraftsbehov. Innleie fra bemanningsbedrifter virker også som en rekrutteringskanal til direkte ansettelser i reiselivsbedriftene, og mange har fått en fot innenfor gjennom å være innleid til å dekke sesong- eller produksjonstopper.

Jenny Klinge sier til Sunnmørsposten at "Folk i vår region trenger også hele og faste stillinger for å få en stabil økonomisk hverdag. Dette grepet er for å gi arbeidstakerne bedre mulighet til å få faste jobber etter åtte år med Høyre. Vi trenger en balanse mellom fleksibilitet for arbeidsgivere og trygghet for arbeidstakere."

Å frata reiselivsbedrifter mulighet til å leie inn fast ansatt personell fra bemanningsbedrifter vil ikke gi økt forutsigbarhet for ansatte, men heller det motsatte. Samtidig svekker man tilgang på helt nødvendig personell i en situasjon hvor mangelen på arbeidskraft er ekstrem i kjølvannet av pandemien. Særlig skadelidende er små og mellomstore reiselivsbedrifter i distriktene. Dette ser det ikke ut som verken statsråden eller Senterpartiets Jenny Klinge forstår.

Regjeringen svekker med dette ansattes rettigheter og tilgangen på nødvendig arbeidskraft. Konsekvens av dette vil være nedleggelse av bedrifter, konkurser og færre arbeidsplasser.