Sanitetshjemmet har 50 institusjonsplasser. I skrivende stund (tirsdag 11. januar) er det 23 beboere som er igjen i det delvis fraflyttede sykehjemmet. Det betyr at 27 pasientrom enten står tomme eller at sengene er stuet vekk. Samtidig sliter sykehuset – et par kilometer lenger øst – med overfylt korridorer og fullt hus, blant annet på grunn av utskrivningsklare pasienter til Ålesund kommune, uvisst antall akkurat samme dato. Døgnprisen kommunen må betale er ca. 5.300 kroner pr. pasient pr. døgn.

Dette er resultatet av en bevisst politikk fra dem som sitter med makta i Ålesund rådhus, og forsvares helhjertet av Arbeiderpartiets Henriette Bryn. Hun er tydeligvis mer bekymret over at jeg i et tidligere innlegg ikke har inkluderte andre kommunale ytelser i tillegg til husleien på 75.000 kroner året, pluss driftskostnadene kommunen har som strøm, renhold og kommunale avgifter. Er det flere enn meg som ikke finner dette verken spesielt eller avgjørende?

Det som fortsatt i mine øyne er riv ruskende galt, og nærmest umulig å forstå, er at det på sykehuset skapes store vansker – og for Ålesund kommune meget store utgifter – at kommunen ikke er i stand til å «ta unna» ferdigbehandlede ålesundere, mens det bare noen steinkast lenger vest i byen står flere ti-talls tomme pasientsenger. Som det fortsatt betales (billig) husleie for, og som ikke minst kunne vært med på å gi eldre trengende og deres pårørende en langt bedre hjelp.

At Arbeiderpartiet så sterkt klamrer seg til sin egen feilslåtte politikk, bør kanskje ikke overraske noen. Men jeg føler meg temmelig sikker på at flertallet av Ålesunds innbyggere ikke er enig i den eldrepolitikken som føres. Og at Henriette Bryn og hennes partikamerater ikke bør overraskes når velgerne sier hva de mener gjennom bruk av stemmeseddelen i september.