Politikerne ønsker ikke et klart lovverk – de svakeste blir «gissel» i kampen om ansvar mellom regjeringer og kommuner. Denne situasjonen har vært fastlåst i flere årtier – kun opinionspress løser saken – den kommer nå – politikerne reagerer først når «taburetten» på Stortinget blir usikker.

Personer som av medisinske grunner har behov for til 24 timers pleie og omsorg har i dag en lovpålagt juridisk rett til sykehjemsplass når de trenger det, men loven virker ikke – kommuner vurderer den pleietrengendes rett til forsvarlig pleie og omsorg basert på kommunens økonomi – dette er ulovlig ifølge statsforvalteren.

I dag har pleietrengende en slik lovpålagt rett, men kommunene er pålagt å utarbeide egne kriterier som skal møtes for at en slik rett skal ha effekt. Staten har ikke utarbeidet felles kriteria for alle kommuner, det ansvaret vil de ikke ta.

Kommuner er deretter forpliktet til å gi forsvarlige pleie og omsorg for å møte de lovpålagte krav. Problemet er definisjon på «forsvarlig pleie og omsorg», det kan den enkelte kommune avgjøre. Enkelt sagt: Kommuner som prioriterer lovens intensjon og har god økonomi – gir i de fleste tilfeller den riktige og nødvendige helsehjelp. Mange kommuner som har vanskelig økonomi, gir ikke den helsehjelp loven pålegger kommunene. Fra statsforvalteren har vi skriftlig at en «kommunes økonomi» ikke kan påvirke lovpålagte tjenester. Dette vet alle, men ingen offentlig instans reagerer. Kommunene fortsetter derfor det lovstridige spillet.

Etter snart 20 års arbeide på nasjonalt plan med fokus mot lovverket for de svakeste pleietrengende, har jeg følgende konklusjon:

AP og Høyre har vært de størst og viktigste partier i alle regjeringer i mange årtier. Regjeringene fraskriver seg ansvar for at lovverket vi omtaler blir gjennomført. Regjeringene mener at kommunene må være mer effektive og gjøre bedre prioriteringer i helse og omsorgssektoren. Kommunene mener imidlertid at regjeringen må øke kommunetilskudd i henhold til stadig økende og pålagte arbeidsoppgaver.

Som en konsekvens av partenes fraskriving av ansvar, blir de svakeste pleietrengende «gissel» mellom de stridende parter – noen må gi etter. Hvor lenge skal vi velgere akseptere denne situasjonen?

Jeg har i mange avisinnlegg påpekt dette forholdet, at med økende antall 80 + vil det til slutt bli «panikk» i rekkene – mangel på pleiere / sykehjemsplasser kan ikke løses på kort sikt. Denne situasjonen har vi allerede i dag.

Mange oppslag om uverdige og dramatiske omsorg og pleieforhold i media, men til nå har ingen gått inn for å avdekke årsakene til problemene. Sannheten kommer ikke fram, derfor ikke press på myndigheten, ingen opinionsdannelse.

Nå kommer sannheten fram i media: Politikerne har mener at det blir for dyrt å gi de svakeste pleietrengende den helsehjelp de allerede har rett til.

Politikerne må handle – nå kommer sikkert nye og falske valglovnader.