Vi nærmer oss frigjøringsdagen 8. mai og ved monumentet Hundevakta er det verdt å minnes sjømannsstanden som var de som ofret mest under to verdenskriger.
Stemmen fra London Toralv Øksnevad uttalte: Norske sjømenn har en større andel i seieren enn noen annen stand. Seieren hadde neppe blitt vunnet uten de norske sjøgutters innsats. Sterke ord fra en som over flere år var nær der beslutninger blei tatt.
Den norske handelsflåtens bidrag under den andre verdenskrig var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring uttalte den kjente radioreporteren Hartvig Kiran etter en reportasje tur med konvoiene over Atlanterhavet i 1942. Sjøfolkene seilte med livet som innsats.
Det heldige skipet som overlevde to verdenskriger
Under krigen gjorde også Marinen en stor innsats over et enormt område. Fra Barentshavet i nord til Panamakanalen i vest, Persiske Gulf og Bombay i øst. Sjøforsvaret var vår største krigsmakt med 7300 mann i 1945. Herav 100 kvinner.
51 norske handelsfartøyer var med under landgangen i Frankrike i juni 1944.
Ifølge «Fritt Norge» hadde de militære styrker 2000 falne. Av dem 923 fra Marinen, 765 fra Hæren, 312 fra Flyvåpenet. Av de 2000 falt 1.123 under alliert overkommando.
3638 sjøfolk i Handelsflåten falt i krigen på verdenshavene. 392 norske sjøfolk mistet livet før verdenskrigen nådde norsk jord 9. april 1940.
Da freden kom, utgjorde «Nortraships hemmelige fond» vel 43 millioner kroner. Norsk Sjømannsforbund gikk mot sine medlemmer fra krigsseilasen. Krigsseilerne hevdet at hver enkelt sjømann hadde krav på fondets midler, men tapte i Høyesterett. Først i 1969 bevilget Stortinget 155 millioner kroner fordelt over 3 budsjett – «ex gratia». Men da var mange uteseilere døde.
Historien om krigsseilerenkenes skjebne i etterkrigstiden har vært dårlig kjent. Mange av disse kvinnene befant seg i en meget vanskelig økonomisk situasjon under krigen og var det en ting de hadde lært seg så var det å ta vare på pengene. Historien som nå er kommet frem i lyset forteller om enker etter krigsseilere som måtte søke Rikstrygdeverket om tillatelse til å ta ut egne penger av banken.
Kvinnenes ektemenn var blitt drept i kamp under krigen og etter krigen bevilget staten en engangssum i erstatning. Pengene blei satt inn på sperret konto og kvinnene måtte søke Rikstrygdeverket om å få ta dem ut.
Denne umyndiggjøringen varte helt frem til 1965.
Historien om behandlingen av krigsseiler enkene og våre krigsseilere er også historien om den uforstand og likegyldighet norske myndigheter og den lovgivende makt viste. En skammens handling for sjøens krigshelter som satte liv og helse inn for å redde oss fra tyranniet.