Ordene er ikke mine, men det kunne det godt ha vært hvis jeg hadde kommet på det. Ordene tilhører mannen som har satt Sogndal på kartet. Mr. Sogndal «himself». Lagbygger og mangeårig formann fra tidlig på 1980 tallet. Mannen som tok et typisk nærmiljølag fra 3. divisjon til det ypperste elite i Norsk fotball. Cupfinale i 1976 ble et slags start på storhetstiden. Sammen med seg hadde han Yngve Hallen og Svein Bakke. Disse tre har skapt en breddeklubb til å bli en toppklubb samtidig vært samfunnsbyggere. Siden har Sogndal holdt seg i toppen av norsk fotball i over 40 år. Rolf selv kaller det en livsløgn.

Sogndal var i begynnelsen av 1980 en bygd på ca. 3.500 innbyggere.

Laget mitt er i skrivende stund så vidt i gang med kampene sine i Norsk Tipping liga avd. 2. Har fortsatt kontakt med dem som styrer og steller og prøver å lære meg navnene på dem som utøver selve spillet.

Her må jeg komme med en innrømmelse. I all hemmelighet har jeg drømt om at laget mitt skulle avansere i divisjonssystemet. For all del. Laget mitt har gjort det bra, har stått på, trent i allslags vær for knapper og glansbilder. Likevel må jeg erkjenne at skal laget mitt noen gang spise kirsebær med de store lagene, er det så mange ting som må til før det er mulig. Da kan vi bare drømme om hva som skal til for å oppnå noe i nærheten av det Sogndal har klart. Til det mangler laget mitt kontinuitet på ledere, ledere med bransjekunnskap, pågangsmot, tid, krefter, administrative evner. Ikke minst må laget mitt få flere fanebærere.

Laget mitt er av kjøtt og blod. I motsetning til lagene ute i den store verden. Svimlende pengesummer, superligaer, korrupte ledere og regimer. Laget mitt, ligger i forhold til eliten på flatseng og lever på knekkebrød og tran. Men laget mitt skaper gode miljø og de rette holdningene. Laget mitt står på fordi de liker sporten sin og laget sitt (mitt)z

Erkjenner at laget mitt i fremtiden kanskje vil være på samme nivå som de er i dag. Jeg vil kunne beholde kampene, (ritualet) diskusjonene, det sosiale, gleden, hjertebanken og kontakten og det sosiale samværet med venner spillere og ledere. Laget mitt vil fortsatt bli båret fram av ildsjelene, trenerne og foreldre som stiller opp, bruker mesteparten av tiden sin på laget sitt, kjører, skaper miljø med utviklende rammer. Laget mitt har spillere med ulike ambisjoner. Laget mitt har anlegg som mange kan misunne oss.

Vi må gjerne motivere hverandre. Skape humør, glede og rus. Når vi blir rusa kommer motet, de store tankene og trua på drømmen.

Vi må for all del ikke glemme at laget mitt har fått fram flere gode aktører som hevder seg og har hevdet seg i toppen av Norsk fotball.