Hvis det er det første, mener jeg det er aldersdiskriminering satt i system og planlagt av norske myndigheter i årene 2001–2011. Hvis det er det andre, viser det en inkompetanse blant våre folkevalgte som savner sidestykke i norsk politisk historie. Dette var nemlig årene da pensjonsreformen ble planlagt, og de eldre gjort til annenrangs borgere i Norge.

Stoltenberg-I startet planleggingen av pensjonsreformen med pensjonskommisjonen i 2001. Det første pensjonsforliket ble inngått mellom AP, H, KRF, SP og V i 2005. Stoltenberg-II foreslo en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av pensjon i 2006. Det andre pensjonsforliket ble inngått mellom AP, H, KRF, SP, V, og SV i 2007. Stoltenberg-II fremmet lovforslag om ny alderspensjon i 2009. Under Stoltenberg-II trådte pensjonsreformen i kraft 01.01.2011.

Disse «målene» har myndighetene oppnådd ved pensjonsreformen

Underregulering på 0,75 % kun for pensjonister. Mellom 2011–2021 «fraranet» pensjonistene 61 milliarder kroner (underreguleringen). I 2022 «fraranet» pensjonistene 2 milliarder kroner (etterslepet fra 2021). Innført avkortning på 10 % kun for pensjonister. Kun moderat økning av minstepensjoner. Forårsaket en katastrofal samordning av pensjoner. Innført en urettferdig levealder justering. Fratatt pensjonistene forhandlingsretten. Gjort pensjonistene til annenrangs borgere uten samme rettigheter som andre i landet.

Likestillings- og diskrimineringsloven

I «likestillings- og diskrimineringsloven» står det i innledningen at lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av blant annet alder. Til tross for over en million pensjonister i Norge, gjelder tydeligvis ikke loven for denne gruppen. Siden dette har fått lov til å pågå siden 2011, har jeg også tatt opp saken med Likestillings- og diskrimineringsombudet, og samtidig kopiert eldreombudet og fire partiledere på Stortinget.

På Stortinget er det kun noen få partier som bryr seg om pensjonistenes situasjon, mens resten er totalt likegyldige. Det er ganske utrolig at dette kan få lov til å pågå i et land hvor spesielt politikere elsker å fremstå som forkjempere for likestilling og likeverd. Har det gått så langt at «målene» ovenfor har blitt det normale, og at myndighetenes aldersdiskriminering har blitt akseptert i Norge?