YTRING:

Etter Paris-konferansen

Miljøminister Tine Sundtoft (H) og den norske delegasjonen skåler etter at klimaavtalen i Paris var et faktum lørdag kveld. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 

– Jeg er en av disse skeptiske menneskene som ikke tror at vi kan spå om klimaet 100 år fram i tida

Leserinnlegg

Flere skriver at nå er det vel slutt på at noen hevder at menneskenes aktivitet ikke har innvirkning på klimaet! Hva skjedde i Paris som skulle få skeptikerne til å endre mening? Jeg er en av disse skeptiske menneskene som ikke tror at vi kan spå om klimaet 100 år fram i tida. Mine vurderinger og tanker er derfor ikke endret etter «jubelmøtet» i Paris.

For, hva ble oppnådd der? Jo, en avtale som ikke er bindende for noen stat og er således uten kraft.

Den vil bare ha en marginal virkning selv om de gitte frivillige CO2-kuttene innfris. Avtalen forteller meg, i hovedsak, at de fleste av de landene som møtte i Paris egentlig ikke tror særlig på at menneskenes aktivitet påvirker klimaet. De sier jo det, gjennom avtalen, ved å vise hvor svært lite de vil gjøre for å redusere aktivitet som slipper ut CO2! Det står ingen ting i avtalen som binder noen til å slutte å bruke kull, olje og gass! Tvert imot. Rundt om på kloden er det nå ca. 2500 kullkraftverk under planlegging/bygging! Og olje- og gassproduksjonen vil nok fortsette i minst like stor grad som før. Og det er jo dette det hele dreier seg om! De fleste setter økonomi fremst i sin politikk, og det er fullt forståelig. Hvilken fornuftig politiker vil stole helt på en vitenskap som spår dommedag om 50–100 år? FNs klimapanel konkurrerer jo faktisk med menneskenes store religioner. Det går til helvete i fall du ikke tror som du blir fortalt! Det sier jo «vitenskapene» bak religionene også. Personlig er jeg glad for at politikerne tenker slik som de gjør. Det er nemlig fortsatt mange, mange hundretalls millioner av verdens mennesker som ennå lever i svært dårlige kår og som trenger massevis av hjelp og penger for å oppnå et bedre liv. Å hindre utslipp av CO2 hjelper jo ingen! Det koster bare en uendelighet av penger som kunne vært brukt svært mye mer fornuftig.

Jeg nevner ellers at CO2 er en livgivende gass. Uten den ville jorda være gold som månen. Bare sand og stein. Atmosfæren vår inneholder bare små mengder CO2. Hvor langt ned kan vi gå med CO2-innholdet før en nærmer seg en nedre grense for at planter kan leve? Vi bør kanskje være mer opptatte av nedre grense enn den øvre? For den øvre ordner naturen selv.Og til slutt: Norsk olje- og gassvirksomhet vil nok fortsette med stor aktivitet i mange, mange år ennå.Kanskje også Svalbardkullene fortsetter å komme opp av fjellet. Det ville være synd ellers.

SIGBJØN LYNGSTAD

Sykkylven