Ytring 28. juni:

Negativ styringsrente i Norge?

Britenes nei til fortsatt EU medlemskap har økt sannsynligheten for at også vi i Norge kan få negativ styringsrente.

Lav rente: Sjeføkonom Inge Furre i Sparebanken Møre tror ikke at en negativ styringsrente fra Norges Bank er det mest sannsynlige utfallet etter brexit, men mener at sannsynligheten har økt. 

Som følge av resultatet av britenes EU-avstemning, har imidlertid sannsynligheten for negativ styringsrente trolig økt

Ytring

Flere sentralbanker har innført negativ styringsrente. Blant annet gjelder dette den Europeiske sentralbanken, den svenske Riksbanken og den sveitsiske sentralbanken. Siktemålet er å oppmuntre private banker til å låne ut penger til publikum i stedet for å sette dem på konto i sentralbanken. På denne måten ønsker man å stimulere økonomien gjennom å få opp vekst og inflasjon.

Særlig fiskerinæringen vil kunne rammes av en britisk utgang fra EU: Brexit-uro i lokalt næringsliv

Også Norges Bank opererer med en negativ rente. Styringsrenten, den såkalte foliorenten eller Norges Banks innskuddsrente, er riktignok på 0,50 prosent. De private bankene har imidlertid kvoter for hvor mye de kan plassere på sin foliokonto i Norges bank. Dersom man ønsker å sette inn mer penger i sentralbanken enn kvoten gir adgang til må man plassere midlene til den såkalte reserverenten på minus 0,50 prosent.

Rentebunn på 0,25%?

Så langt har sannsynligheten for negativ styringsrente i Norge vært liten. Selv om veksten har falt har arbeidsledigheten holdt seg relativt lav. Torsdag la Norges Bank frem en ny renteprognose, den såkalte rentebanen. Denne ble publisert i Pengepolitisk rapport 2/16 og offentliggjort sammen med rentebeslutningen. Pengepolitisk rapport danner det analytiske grunnlaget for rentesettingen og kommer ut fire ganger i året.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

I rapporten ble rentebanen justert litt opp. Dette innebærer blant annet at det ikke lenger er sannsynlighet for nullrente i hovedscenarioet. I følge rentebanen ligger det imidlertid fortsatt an til et rentekutt på 0,25 prosentpoeng i sept. til 0,25 prosent. Dette blir i så fall rentebunnen. Mot slutten av 2019 ligger det i følge rapporten an til en foliorente på 0,75 prosent.

Øker sannsynligheten.

Norges Bank anførte imidlertid at «Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye store forstyrrelser, vil hovedstyret ikke utelukke at styringsrenten kan bli negativ». Som følge av britenes nei til fortsatt EU-medlemskap vil sikkert noen argumentere for at norsk økonomi og finansmarkedene opplever et sjokk i tråd med hva Norges Bank har hatt i tankene.

Reaksjonene i finansmarkedene har i hvert fall vært kraftige. For eksempel har markedsrentene falt mye. Dette skyldes forventninger om at sentralbankens styringsrenter vil bli lavere enn tidligere lagt til grunn for å stimulere den økonomiske veksten. Negativ styringsrente i Norge er fortsatt ikke det mest sannsynlige utfallet.

I lys av Norges Banks uttalelse, og som følge av resultatet av britenes EU-avstemning, har imidlertid sannsynligheten for negativ styringsrente trolig økt.

Brexit: «Vi bør ha beredskap for turbulens»