Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme. Dette skrev Ibsen i Villanden. Ikke det at jeg ønsker å ta lykken fra noen, men jeg spør meg selv:

Er det naturlig at så mange livsløgner skal være knyttet til det å håndtere avfall? Avfallsbransjen handler om økonomi og arbeidsplasser ikke om miljø eller hygiene. Av og til er det noen på utsiden av avfallsmiljøet som regner på effekten av å samle sammen avfall. Dette kan sette gjenvinning litt i perspektiv. En har også av og til fått litt ubehagelig kunnskap.

Anne Grete Bruvoll, som før jobbet i Statistisk sentralbyrå, regnet på effekten av det å samle plast. Et helt liv med plastinnsamling kan kompensere for CO2 utslippet du bidrar med på en flytur tur retur Oslo/Trondheim. I avfallsmiljøet lukket alle ørene for vranglæren.

Å brenne avfallet direkte gir mer energi som strøm og fjernvarme enn å gå vegen om biogass.

Forbrenning tar også tungmetallene ut av kretsløpet. Jeg vil betale mye mer for å gjenvinne matavfall (på en dårligere måte), slik at jeg slipper å planlegge matinnkjøpene så nøye og slik at jeg kan være lykkelig når jeg kaster altfor mye matavfall.

Den andre livsløgnen. Mitt CO2-regnskap er i orden. Jeg kan reise jorden rundt på fly fordi jeg kompenserer dette med å samle plast. Dersom en tror på Anne Grete sitt regnestykke, hvordan kan en da sitte lykkelig på flyet til London for å kjøpe julegavene når en vet at hundre år med plastinnsamling trengs for å utligne denne ene flyturen.

Et lite tankespill: Jeg stoppet all reklame til postkassen, stoppet papiravisene og leser disse på nettbrett. Å gå til postkassen kun for å hente regninger ble ingen «høydare», så etter hvert har de fleste regningene blitt digitale. Hva skjedde? Over 90 % av papiret forsvant, og jeg kunne parkere dunken med blått lokk i kjelleren. Jeg har beholdt litt av lykken ved å tenke på at hver gang jeg leser Sunnmørsposten på nettbrett, så sparer jeg kanskje en liten bit av en gren i regnskogen. Men for all del lesere, dere må ikke gjøre som meg, hva skal de da gjøre alle menneskene som trykker aviser og reklame og alle som har arbeid med å samle det inn?

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Den fjerde livsløgnen. Vi må minst ha og betale for to systemer for å gjenvinne de samme metallene, slik at vi er helt sikre på at alt av metall blir gjenvunnet. Først da kan vi være lykkelig når vi kaster metallboksen både i restavfallet og i metallgjenvinningsdunken. Mange tror at det er bedre å gjenvinne metaller fra avfallet før forbrenning enn etter. I praksis vil en få ut mer metaller etter forbrenning enn før.

Odd HellandSkodje

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.