Ytring 8. november:

«Myter om gjenvinning»

Et helt liv med plastinnsamling kan kompensere for CO2 utslippet du bidrar med på en flytur, skriver artikkelforfatteren.

Forfatteren av innlegget «Myter om gjenvinning» mener at mange av påstandene om fordelene ved gjenvinning av avfall ikke holder vann. Illustrasjonsfoto. 

Leserinnlegg

Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme. Dette skrev Ibsen i Villanden. Ikke det at jeg ønsker å ta lykken fra noen, men jeg spør meg selv:

Er det naturlig at så mange livsløgner skal være knyttet til det å håndtere avfall? Avfallsbransjen handler om økonomi og arbeidsplasser ikke om miljø eller hygiene. Av og til er det noen på utsiden av avfallsmiljøet som regner på effekten av å samle sammen avfall. Dette kan sette gjenvinning litt i perspektiv. En har også av og til fått litt ubehagelig kunnskap.

Anne Grete Bruvoll, som før jobbet i Statistisk sentralbyrå, regnet på effekten av det å samle plast. Et helt liv med plastinnsamling kan kompensere for CO2 utslippet du bidrar med på en flytur tur retur Oslo/Trondheim. I avfallsmiljøet lukket alle ørene for vranglæren.


Fiskefartøy leverer i Gangstøvika:

Har samlet inn 22 tonn med søppel fra havet

– Dette vil vi ha. Norsk fiskeriretur (Nofir) tar imot rene trålliner av plast. Her er en del ting som kan gå rett til gjenvinning, konstaterer Benedikte Farstad Nashoug fornøyd.

Den første livsløgnen er uttrykt i Sunnmørsposten av varaordfører Tore Johan Øvstebø. Vi må samle inn matavfall for å spare miljøet. Vi må bruke en masse penger til å samle inn matavfallet for å energi gjenvinne det som biogass i stedet for å la det følge restavfallet til energigjenvinning ved forbrenning.

Å brenne avfallet direkte gir mer energi som strøm og fjernvarme enn å gå vegen om biogass.

Forbrenning tar også tungmetallene ut av kretsløpet. Jeg vil betale mye mer for å gjenvinne matavfall (på en dårligere måte), slik at jeg slipper å planlegge matinnkjøpene så nøye og slik at jeg kan være lykkelig når jeg kaster altfor mye matavfall.

Den andre livsløgnen. Mitt CO2-regnskap er i orden. Jeg kan reise jorden rundt på fly fordi jeg kompenserer dette med å samle plast. Dersom en tror på Anne Grete sitt regnestykke, hvordan kan en da sitte lykkelig på flyet til London for å kjøpe julegavene når en vet at hundre år med plastinnsamling trengs for å utligne denne ene flyturen.


Fylte en og en halv container med søppel

– Gebiss må være det sprøeste vi har funnet

Lørdag var det tid for den årlige havneryddingen i Ålesund. 16 dykkere hentet opp nok søppel til å fylle en og en halv container og blant handlevogner og stoler fant dykkerne også et gebiss.

Den tredje livsløgnen. Jeg gjenvinner papir, og bidrar til å redde regnskogen i Brasil. Å bære reklame fra postkassen til papirdunken kan kanskje for noen bidra til lykke.

Et lite tankespill: Jeg stoppet all reklame til postkassen, stoppet papiravisene og leser disse på nettbrett. Å gå til postkassen kun for å hente regninger ble ingen «høydare», så etter hvert har de fleste regningene blitt digitale. Hva skjedde? Over 90 % av papiret forsvant, og jeg kunne parkere dunken med blått lokk i kjelleren. Jeg har beholdt litt av lykken ved å tenke på at hver gang jeg leser Sunnmørsposten på nettbrett, så sparer jeg kanskje en liten bit av en gren i regnskogen. Men for all del lesere, dere må ikke gjøre som meg, hva skal de da gjøre alle menneskene som trykker aviser og reklame og alle som har arbeid med å samle det inn?

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Den fjerde livsløgnen. Vi må minst ha og betale for to systemer for å gjenvinne de samme metallene, slik at vi er helt sikre på at alt av metall blir gjenvunnet. Først da kan vi være lykkelig når vi kaster metallboksen både i restavfallet og i metallgjenvinningsdunken. Mange tror at det er bedre å gjenvinne metaller fra avfallet før forbrenning enn etter. I praksis vil en få ut mer metaller etter forbrenning enn før.


Vil fjerne et hav av plast

Han ville finne opp noe som fjerner plastforurensing i havet. Resultatet ble Ocean Cleanup.

Den femte livsløgnen. Nå når vi har fått et eget interkommunalt avfallsselskap så vil vi også så ha en god og rasjonell avfallshåndtering som tar vare på miljøet. Dessverre det er ikke det som skjer. Et selskap som ÅRIM kan leve sitt liv på utsiden av kommunale budsjettprosesser. Det er naturlig for ethvert selskap å vokse uhemmet så lenge det ikke møter noen begrensninger. Nye oppgaver legges stadig til i en hastighet som er lav nok til at ingen protesterer. Kommunepolitikerne kan fraskrive seg ansvaret for denne delen av samfunnsoppgavene. ÅRIM sender sine regninger direkte til meg, så de slipper også å se hva det koster. Med større kommuner så bør avfallsoppgavene tilbake til kommunene slik at en blir nødt til å prioritere hvor mye en skal bruke på å vedlikeholde og utvikle våre livsløgner.

Odd Helland
Skodje

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.