Etter å ha opplevd massiv skittkasting fra menn etter det forrige leserinnlegget mitt, har jeg gått en ekstra runde med meg selv, og konkludert med at vi slett ikke er i mål på noe vis. All fornuft tilsier nettopp det. Reaksjonene beviser bare hvor dypt i sanda enkelte stikker hodet sitt. Dette handler ikke om personlige valg, men om samfunnsmessige strukturer, som fremdeles i betydelig grad hemmer likestilling og likeverdighet.

Innlegget mitt "Javisst er jeg feminist!" var på trykk i flere av fylkets aviser, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Massiv motstand fra menn, ble møtt av massiv støtte fra kvinner. Det er tross alt vi som kjenner dette på kroppen til daglig. Vi som vet hvor skoen trykker, er heldigvis i stand til å se et nyansert bilde av virkeligheten.

Fylkesstatistikken er et nyttig verktøy når man skal undersøke om påstander holder vann. Jeg ble av flere beskyldt for å ikke ha dekning for mine påstander. Noen skrev at det var oppspinn og vås. Vel, hvis dere sjekker fylkesstatistikken, vil dere se at jeg i aller høyeste grad har dekning for det jeg skriver. En liten digresjon, er at jeg ikke kan huske sist en mann som skrev i avisa, ble beskyldt for å dikte opp det han skriver, men la nå det ligge for nå.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Møre og Romsdal har det mest kjønnsdelte arbeidslivet i landet. Vi har flest kvinner i deltidsstillinger OG vi har de største lønnsforskjellene mellom menn og kvinner; selvfølgelig i menns favør. Hvorfor er det slik, tror dere? Er ikke kvinner like dedikerte som menn? Er vi ikke like dyktige? Er det en logisk grunn til at det er slik? Jeg kjenner selvfølgelig en del av forklaringen på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og vet at dette i alle fall delvis skyldes industri, men lønnsforskjellene forstår jeg rett og slett ikke. Det heter så fint at man skal ha lik lønn for tilsvarende arbeid. Jeg vet at det ikke er sånn i virkeligheten, og det er det sikkert flere enn meg som har erfart at det ikke er.

8.mars har utspilt sin rolle, var påstanden fra flere etter forrige innlegg fra meg. Det er mange grunner til at dagen fremdeles er aktuell. I år kanskje mer enn på lenge! Takket være konservative krefter både nasjonalt og internasjonalt. Disse ønsker å reversere rettigheter kvinner har kjempet for i generasjoner; blant annet retten til å bestemme over sin egen kropp. Det siste nasjonale skrekkeksempelet, kom i en mye omtalt rettssak, der det ble anført berettiget harme for å rettferdiggjøre vold som resultat av utroskap. Hva er dette for slags holdninger? Skal utroskap berettige partnervold???

Hvis du er én av dem som fremdeles lever i den villfarelsen at kvinner i Norge og i verden er 100% likestilte på alle områder, anbefaler jeg at du tar en tur på et 8.mars-arrangement nær deg. Litt folkeopplysning har aldri skadet noen. Utvid horisonten din, og husk at de holdningen du har til jenter og kvinner, handler like mye om din egen datter, kone, søster eller mor som om andre kvinner du ikke vedkjenner deg.

Jeg ønsker alle kvinner masse lykke til på dagen, og avslutter med et sitat fra sangen Vi er många:

"Vi är många.Vi är hälften av alle människor i stan. Av alla här i landet. Vi är många. Vi är hälften. Ja, hälften av alla som finns är kvinns."

Line KarlsvikKvinnepolitisk kontakt i Møre og Romsdal SV

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.