Begge mener et tiggeforbud kan brukes som et enkelt virkemiddel for å redusere antall tiggere som oppsøker Norge. Altså mener de løsningen er kriminalisering av tiggerne. Samtidig svarer Nesvik bastant nei på spørsmålet om det skal legges til rette for tiggerne.
Er Nesvik motstander av at mennesker i ytterste nød skal oppleve å bli behandlet med verdighet?
Stadig flere kommuner legger til rette for å sikre et minimum av human og verdig behandling av fattige tilreisende, slik at de får dekket basale behov. Ofte skjer dette i samarbeid med ideelle organisasjoner som for eksempel Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors.
Det handler om akutte overnattingstilbud for å hindre at mennesker fryser i hjel på kalde vinternetter og tilgang til sanitære tilbud som dusj og vask av klær. Andre steder utvikles det kreative og verdige tiltak for å gi fattige mennesker muligheter til inntekt.
Vi lever i et rikt land, i en globalisert verden der fattigdommen i Europa kommer stadig tettere på. Det er vårt ansvar å finne gode anstendige løsninger for byen vår og de menneskene som oppholder seg her. Hvilken by ønsker vi?
Vi kan ikke regulere oss bort fra møtene med Europas fattigdom. Det er feil å gjøre livet til de som har det vanskelig enda vanskeligere.
Det er direkte inhumant å møte sosial nød med straff. Det er sosialpolitiske vedtak som løser nød, ikke kriminalisering.
Selvfølgelig skal de tilreisende møtes med samme sanksjoner som andre mennesker. Det er forståelig at naboene på Volsdalsberga reagerer på forsøpling og ønsker konsekvenser. Men vi kan ikke, på bakgrunn av etnisitet, straffe en hel gruppe for at noen gjør ulovlige handlinger!
Det er paradoksalt når Norges justisminister mener et nasjonalt tiggeforbud er det riktige virkemiddelet for å hindre forsøpling. Enkelte som tigger begår også kriminalitet, men man blir vel ikke kvitt problemet ved at også tigging blir kriminalisert? Det gir ikke mening.
Det er spennende tider i vente, både for Ålesund som by og for hele regionen vår, ja hele landet. I tider med økende polarisering settes våre grunnleggende verdier på prøve. Vi må spørre oss hvilket samfunn vi ønsker oss.
En god samfunnsutvikling handler om sosial utjevning og like vilkår for alle. Det betyr en verden, en region og en by med rom for alle; fattige, arbeidssøkende, tiggere, mennesker som sliter med rus, som er bostedsløse og så videre.
Alle er like viktige. Ikke alle kan bidra, men alle kan delta. Menneskeverd må ligge til grunn for alle politiske vedtak. Og alle skal, uansett bakgrunn, etnisitet og livssituasjon høre til og behandles med verdighet.
Av Anne Karin ZeitzDaglig leder Kirkens Bymisjon Møre