Regjeringen har gitt investeringene i jernbanen et kraftig løft. Det har vært helt nødvendig både av hensyn til de reisende, trafikkbelastningen i de større byene og miljøet. Likevel er det altså ikke alt som går helt på skinner.

Riksrevisjonen peker i en rapport om bruken av jernbanemilliardene på at store summer er brukt feil. Antall reisende med tog har blant annet ikke økt mer enn antall reisende med bil til tross for denne storsatsingen.

I mange tilfeller har ikke investeringene gitt kortere reisetid eller færre forsinkelser. Mangler i styring og planlegging er en viktig årsak. Slik kan vi ikke ha det, særlig ikke med tanke på den store jernbanesatsingen som ligger foran oss.

I Nasjonal Transportplan legges det opp til en ytterligere økt satsing. Av de nær 1.000 milliardene som er tenkt brukt i planperioden, går mer enn hver tredje krone til jernbane. Jernbanen får hele 45 prosent av investeringskostnadene. Det er en betydelig andel og en betydelig opptrapping.

En slik opptrapping bør følges opp med en innskjerpelse på hvordan pengene brukes for å få størst mulig effekt og størst mulig samfunnsnytte. Vi bør kunne forlange at investeringene står i et optimalt forhold til nytteverdien.

Tog og elbil: MDG vil bygge hurtigtog mellom storbyene og ladestasjoner i distriktene

Når mangler på signalanlegg, krysningsspor og parkeringsplasser for tog fører til at nytten for reisende og samfunn krymper, er det slett ingen bagatell. Skal den store jernbanesatsingen forsvares overfor de deler av landet som ikke får direkte nytte av dem, bør slike ting ryddes opp i.

Det er nemlig ikke alt som går på skinner. Vi står også overfor store utfordringer på vegnettet, både når det gjelder nødvendig vedlikehold og store prosjekter som ferjefri E39. Skal vi bygge en infrastruktur for framtida over hele landet, kan vi ikke bare bevilge oss til det. Skal vi få plass til alle nødvendige investeringer, må vi bruke pengene klokere.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!