Neste gang du står utenfor huset og ser opp på månen, tenk på dette: Månen er et bitte lite stykke lenger borte enn den var siste gang du så den. Hvert år driver månen bort fra jorden ca. 6,35 centimeter. Vel, det er ikke mye hvis vi lever i et ungt univers, slik Bibelen beskriver. Men du forstår, hvis vi tror at universet er milliarder av år gammelt vil 6,35 cm per år ganske fort adderes opp til betydelige avstander.
Månen er eldre enn vi trodde
Her er problemet: Rundt 18.500 kilometer fra jorden er det noe som kalles for Roche-grensen. Dette er det absolutt nærmeste månen noen gang kunne komme jorden. Kom den nærmere ville jordens tidevannskrefter, forårsaket av månen, slite månen i stykker.
Men hvis du prøver å regne ut resesjonskurven, vil du finne at for mindre enn 1,5 milliarder år siden ville månen berøre jorden! Så hvorfor ble den ikke da knust? Eller andre veien, hvorfor har ikke månen for lenge siden fjernet seg langt bort fra jordens bane, med evolusjonens milliarder av år?
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Månens resesjon er et vanskelig problem hvis vi aksepterer ideen med milliarder av år. Men den er ikke et problem hvis du starter med Guds ord. Hvis månen ble skapt på fjerde dag i skapelsesuken for 6000 år siden, har den fjernet seg langt under en kilometer på den tiden. Det er ikke mye!
Vitenskapelige beregninger av måneresesjonen gir oss data som stemmer overens med Bibelens nedtegning om jordens tilblivelse. Men de er veldig uoverensstemmende med Big Bang teorien, det ville kreve masse TRO, for å si det sånn.
De som forsvarer evolusjonsmodellen liker å si at kreasjonister bare «tror», og har all vitenskap imot seg. Vel, her er et eksempel på det motsatte.
Per Arne ÅkenesFolkestad
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.