I Sunnmørsposten 18. juli skriver Normann Kirkeeide og Grete Berg Kirkeeide om det tragiske at vi ser stadig færre dyr på beite i Norge. De viser helt korrekt til problemer som gjengroing og at det økte reiselivet mister noe av sitt fortrinn når landskapet ikke oppleves som levende i mangel på beitedyr. De planter ansvaret på regjering, bondelaga og NHO-reiseliv.

Jeg har vært aktivt med i norsk landbrukspolitikk siden på 90-tallet og mener å ha litt grunnlag for å reflektere rundt denne triste utviklingen. Dette er ingen utvikling som begynte med dagens regjering. Den har i ulik grad pågått i de siste 30 åra, etter at overproduksjon som resultatet av opptrappingsvedtaket på 70-tallet, ble forsøkt løst ved en konsentrasjon og intensivering av matproduksjonen på færre dyr og færre garder. I så måte har vel alle partier som har vært i posisjon og regjering i disse åra en del av skylden.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Bondelaga/faglaga må også ta sitt ansvar når de forhandler og underskriver en Jordbruksavtale. Men når det er sagt så vil jeg peke på at Norsk Bonde- og Småbrukarlag i ganske mange situasjoner har brutt forhandlingene og nektet skrive under avtalen, nettopp fordi vi har sett at den inneholder drivkrefter som påskynder en slik utvikling. Vi kan ikke ta ansvar og forsvare en politikk hvor vi produserer mat på stadig mindre av egne ressurser samtidig som jorda går ut av drift. Distrikta utarmes og vi mister bl.a. kulturlandskap, med de kvaliteter og muligheter for verdiskaping som vi vet følger med. Ta eksempelet Geiranger, hvor man risikerer å miste statusen som Verdensarv i mangel på et aktivt landbruk med slått og beite.

Austefjorden: Ryddegjengen får ros for å stoppe gjengroing

Å bryte ut av disse forhandlinger er ikke noe Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjør med lett hjerte, og vi har blitt sterkt kritisert for dette. Men de forhold som blir påpekt i artikkelen viser i klartekst hvorfor. Jeg tror at historien vil gi oss rett i det vi har gjort.

Men jeg vil utvide ansvaret for denne politikken. Både forbrukere som etterspør billig mat og velgere som har plassert ulike regjeringer i posisjon, uten å ansvarliggjøre de for den politikken de fører, må ta sin del av skylden. Dermed gjør jeg utviklingen til et nasjonalt og folkelig ansvar. Til nå har ikke landbrukspolitikk vært et viktig tema i de fleste valgkamper. Med et økende fokus på matsikkerhet, sunn mat, dyreetikk og kulturlandskap, kan vi kanskje se en holdningsendring, hvor nettopp landbruks- og matpolitikk kan bli et hett tema i kommende valgkamper.

Jeg vil utfordre forbrukerne til å stille krav til hvordan maten blir produsert på og at velgerne stiller krav til politikerne om å utvikle en politikk som tar sunn mat på alvor samt at den blir produsert på en etisk og bærekraftig måte. Får vi det slik Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ha det så skal melk og kjøtt produseres av ku, sau og geit på norsk gras og norske beiter.

Stein BrubækStyreleder i Møre og Romsdal Bonde og Småbrukarlag

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.