Ytring om fogderi og fylke:

«Stopp galskapen, stopp Molde!»

Molde har nesten alt av offentlig makt, og de bruker den for å oppnå egne fordeler. Det påfører samfunnet svimlende ekstrakostnader!

MOLDEMAKT Byråkrater og politikere med tette bånd og tilhørighet i Molde sørger for stadig mer flytting av goder til romsdalsbyen, mener forfatteren av dagens Synspunkt, og lurer på om sunnmøringene sover. Arkivfoto: Anne-Mari Tomasgard 

Ytring

Maktapparatet i Molde har gjennom mange år skapt en ny norm for offentlig politikk som medfører at demokratiet er i ferd med å dø i mørket.

Målet og den nye normen syns å være at når de kan tilveiebringe størst gevinst og fordeler for seg og sine, har de lykkes.

Uavhengig av midler og kostnader, eller om det gjennomføres på bekostning av andre.

Vi har vært vitne til dette misstyret gjennom flere tiår tilbake.

Gradvis flyttes normalen så man ikke forstår at man er på villspor før det er for sent.

Noen fremtredende og viktige eksempler er:

1. Dragkampen om offentlige arbeidsplasser.

Sentrale offentlige virksomheter i samferdsel, helse, utdanning og fylkesadministrasjon er lagt til Molde.

Her sitter offentlig lederskap, politikere og lokalt næringsliv i et nært og tett fellesskap.

De offentlige virksomhetene henter i det vesentlige sin arbeidskraft fra det lokale markedet, og de kjøper inn store mengder av varer og tjenester fra lokale leverandører. Hvor kommer disse leverandørene fra i vårt fylke?


Sjukehusmaten:

«Full meny til Molde igjen?»

Smuler er også brød, sies det. Men at vi på Sunnmøre skal bli avspist med rester og de tørreste skalkene hele tiden, aksepteres ikke.

Det siste utspillet om et sentralt storkjøkken for levering av mat til institusjonene inne helsesektoren i hele fylket er et typisk eksempel som favoriser Molde på bekostning av fellesskapet og arbeidsplasser og leveranser lokalt annet sted i fylket.

2. Ilandføring av gassen fra Ormen Lange til Aukra.

Et valg av Aukra for ilandføring av gassen fra Ormen Lange var en viktig milepæl for Molde. Mange mente at andre lokasjoner var bedre egnet i og med allerede eksisterende infrastruktur, bedre nærhet til driftsorganisasjoner og basevirksomhet.

Alternativene var Tjeldbergodden, Averøy (ytre), Aukra og Haram. Valget falt på Aukra i en tid da Bondevik var statsminister og Eivind Reiten var generaldirektør i Norsk Hydro (Norsk Hydro var operatør for selve utbyggingen, mens Norske Shell tok over som operatør for driftsfasen). Er dette tilfeldigheter? Jeg bare spør!

3. Nytt stort akuttsjukehus, bynært Molde.

Det er sagt mye om denne saka, og det gjenstår å se om fornuften kan seire, men dessverre igjen tyder alt på at det vil bli ny og unødvendig sløsing med offentlige midler som bærer langt inn i fremtiden.

Hva skal man med et nytt, stort akutt sjukehus (som blir sideordnet med Ålesund sjukehus) mellom Ålesund og Trondheim.

Nordmøringene ønsker å beholde sitt akuttsjukehus og benytte St. Olavs Hospital i Trondheim/Ålesund sjukehus i Ålesund som sitt spesialistsjukehus. Når ny, ferjefri stamrutevei, E39, vil korte ned tiden mellom mørebyene til 35–45 minutter fremstår dette som galskap!

Det er en reell og sterk frykt for at SNR skal tømme kassa og etterlate spesialhelsetilbudet på Sunnmøre i bakleksa.

Hvor skal man hente penger til nødvendig modernisering av den nedslitte bygningsmassen på Sunnmøre?

Her er det åpenbart hvilken kamp det blir mellom Hjelset og Ålesund sjukehus inn i fremtiden.

Det er også betimelig å stille spørsmålet; hva skal man med stamruteflyplass både på Årø og på Vigra? Videre, hva skal man med individuelle høyskole- og universitetsadministrasjoner både i Molde og Ålesund? Jeg bare spør?

4. Møreaksen

I tilfellet Møreaksen har Molde Statens vegvesen Midt-Norge, Statens vegvesen Møre og Romsdal, Mesta, Fylkeskommunens samferdselsavdeling og Molde kommune. Møreaksen er et gigantprosjekt som innebærer en 16 km lang og 430 m dyp undersjøisk tunnel Vestnes–Midsund, «bypakke-tunnel bak sentrum av Molde og en firefelts motorveg Molde-Hjelset.

Moldemakta tåler åpenbart ikke at nye E39 passerer utenom Molde.

Moldemakta har på sin måte styrt prosessen for Møreaksen.

De oppnår ved dette at fellesskapet betaler for at ytre kystregion knyttes nærmere inn mot nye store Molde og Hjelset. Alt dette vil koste anslagsvis 40–50 milliarder.


Legger fram trasé-forslag Vik-Digernes

Både tilhengerne av Møreaksen og tilhengerne av Romsdalsaksen har interesse av vegvalget.

Romsdalsaksen er en alternativ løsning som i større grad gjør bruk av eksisterende infrastruktur, er langt mer miljøvennlig, og sparer samfunnet for store summer. Den er også minst tre mil kortere å kjøre! Skal Sunnmøringer og andre på vei nordover akseptere å måtte kjøre tre mil ekstra ut til Misund gjennom suspekte, lange og forurensende undersjøiske tunneler? Ufattelig!

Det siste i denne sammenheng er at det er lekket at Moldemakta vil gå inn for ny flyplass på Aukra!

Er årsaken at de skjønner at flyplass på Årø ikke er bærekraftig inn i fremtiden? Altså en ny og dramatisk fogderikrig på trappene.

Igjen er det åpenbart hvilke prosesser som benyttes, hvordan normene flyttes og demokratiet undermineres.


Reagerer på utspillet til Frank Sve: Dette er ikke et kretsmesterskap

– Nå må sunnmøringene våkne, sier Sve. – Det viktigste for å realisere Hafast er å realisere Møreaksen så fort som mulig, svarer Orten.

Resultatet blir åpenbart at samfunnet og fellesskapet må blø med nye, unødvendige milliarder til investeringer i tillegg til ekstra driftsmidler langt inn i fremtiden.

Penger som kunne bli brukt på andre gode prosjekter til beste for fellesskapet.

Bestå som fylke

Fylkeskommunen i Molde og det politiske Sunnmøre har ønsket at Møre og Romsdal skal bestå som eget fylke i den nye regionsreformen.

Sunnmørske politikere og tillitsmenn har flørtet åpenlyst med maktapparatet i Molde.

De har lukket øynene for en framtid hvor det legges opp til en beinhard og ødeleggende kamp om posisjon, offentlige midler og politiske taburetter.

Det er verdt å påpeke hva Frank Aarebrot fastslo på Haramkonferansen i februar.

Hans spådom var at Nordmøre kan gå til Trøndelag. Da blir Romsdal og Sunnmøre sittende igjen med kanskje fem til seks stortingsrepresentanter.

Nye Vestlandet bestående av Sogn og Fjordane og Hordaland vil ha 23 representanter. Aarebrot stilte spørsmålet: «Hvor tror dere fremtidige regjeringsparti kommer til å hente sine statsråder fra?» Han påpekte også den historiske betydningen et sterkt nettverk og god kommunikasjon langs kysten har hatt gjennom tidene.

I vår tid har vi klyngene langs kysten: Ålesund, Søre Sunnmøre, Måløy, Førde, Nord-Hordaland, Bergen osv. Og helt ned til Haugesund. Altså et nytt vestlandsprosjekt bygget på historiske tradisjoner og et teknologisk mangfold.

Så velger sunnmøringen det bort til fordel for samarbeid med en maktelite i administrasjonsbyen Molde som bare kan føre til økonomisk katastrofe og ødeleggende kamper?

Er det krise i fylket vårt? Nei, sier politikerne på Sunnmøre. Er det krise i AaFK? Nei, sa ledelsen i klubben. Sover de på Sunnmøre? Forstår man ikke at man er på villspor?

At man ikke foretar seg noe på Sunnmøre, kan man dessverre takke sitt eget politiske lederskap for, og kanskje sin egen sjølgodhet!