Samtlige politiske partier er enige om at norske elever trenger å bli mer fysisk aktive, men ingen har klart å bli enige om hvordan. Før nå. Nå skal planen for hva og hvordan utformes.

Vedtaket høstet her i avisen kritikk fra doktorgradsstipendiat i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Volda, Gunnhild Nordvik Reite. Hun tror ikke politikerne forstår hva de har gjort.

Reite tror ikke det finnes dokumentasjon for at vedtaket vil føre til bedring av elevers helse, særlig ikke når mye av den fysiske aktiviteten vil måtte finne sted i trange klasserom.

De siste årene er det utført mer enn 100 studier om én time fysisk aktivitet i skolen her til lands, og resultatene er klokkeklare: Barn og unge blir mer oppmerksomme, husker og lærer bedre, får bedre psykisk helse – og læringsmiljøet blir bedre.

Dermed gjelder dette ikke bare fysisk helse, men også psykisk og sosial helse. Dette er helt grunnleggende for elevers læring.

Hvem sier at dette må finne sted i trange klasserom? Det er selvfølgelig en mulighet, men i større grad en begrensning. Her finnes bedre arenaer med større potensial. Dette vedtaket kan føre til større rom for lærerne å ta i bruk varierte undervisningsarenaer, herunder naturen som læringsarena.

Dette kan i dag være svært praktisk utfordrende, siden avgjørende rammefaktorer som timeplanlegging ikke nødvendigvis er tilrettelagt dette. Bruk skolegården, bruk nærområdet. Bruk naturen som klasserom.

Dette er ikke et overgrep mot lærerens autonomi og metodefrihet. Snarere tvert imot. Dette kan bidra til at læreren får større rom til å velge mellom flere og aktive metoder i undervisningen. I den nye generelle delen av læreplanen skal elevene få tverrfaglig undervisning i tre overordna tema i alle fag. Livsmestring og folkehelse, og bærekraftig utvikling er to av dem.

Et av målene med nye fagplaner er også færre mål og større rom for dybdelæring. Vedtaket sett i sammenheng med dette, har meget god timing.

Med vedtak om én time fysisk aktivitet styrker dette muligheten for økt variasjon til å henge lærestoffet på flere knagger, ta i bruk uteområder for mer praktisk og konkret tilnærming. Dette gagner alle elever, for man kan ikke komme utenom at elever lærer ulikt.

Vedtaket kunne vært fremmet av utdannings- og forskningskomiteen, det burde vært utviklet i samarbeid med lærere og utdanningsforbundet. Disse må involveres i det videre arbeidet.

Med vedtaket må det følge med en plan for kompetanseheving og påfyll for lærere som ønsker dette, slik at flere får mulighet til å utnytte handlingsrommet til det beste for elevene.

Politikerne har gjort et viktig og riktig vedtak. Nå må vi skape gode løsninger. Ja takk til bedre helse, læring og metodefrihet.