Synspunkt:

Møreaksen, kaker og Geir Strand

Staten tar hele regningen når togene skal fram, men på Fergefri E39 skal det være bompenger. Tenk om regionen vår hadde en journalist i Oslo som kunne stille spørsmål til makthaverne om en slik fordeling, skriver Møreaksen-lederen.

Bompenger: «Staten tar hele regningen når togene skal fram, men på Fergefri E39, Vestlandets Intercity, skal det være bompenger», påpeker Harald Espeland.  Foto: Arkivfoto: Knut Arne Aarset.

«Staten tar regningen når togene skal fram, men på Fergefri E39 skal det være bompenger»

Harald Espeland, daglig leder i Møreaksen AS. 

Leserinnlegg

Næringslivet, politikere og andre står på dag og natt for at regionen vår skal utvikle seg videre. Møreaksen er et eksempel på et stort og positivt løft som resultat av innsats fra mange aktører over lang tid. Men 27. januar rapporterer Geir Strand, Sunnmørspostens Oslo-utsending, om at det har vært fest – og nå er festen over.

Kanskje er det nachspiel nå, for folk fra hovedstaden uten gode intensjoner for regionen vår? I alle fall kan Strand rapportere om at Erling Dokk Holm har brukt Møreaksen som ett av flere eksempler i en kronikk i Aftenposten. Og det stemmer. Dokk Holm har tatt til orde for at ny E39 Ålesund-Molde kan erstattes med flygende busser (droner) i 2023. Mener Strand at dette skal tas på alvor? Av og til hadde det vært stas om regionen vår hadde en journalist i Oslo som kunne stille selv de mest opplagte spørsmål til Dokk Holm og andre med definisjonsmakt for å skyte ned slik svevende latterliggjøring av regionen vår.

Vegen mot Molde

Festen er over, ikke mer kake igjen

Festen er ikke over – det er mer kake igjen, sang deLillos på samlealbumet de ga ut i forbindelse med 20-årsjubileet i 2005. Vi prøver oss med en omskriving av deLillos språket. Er det kake igjen i 2023?


Fordeling?

Strand skriver om Rogfast, Hordfast og Møreaksen, samt Ryfast og E39 mellom Kristiansand og Stavanger. Byggingen av Rogfast er i gang. Prosjektet har en kostnad på ca. kr 17 milliarder. Av dette vil rogalendingene selv betale ca. kr 12 milliarder i form av bompenger. Totalt er det satt av kr 23 milliarder i statlige midler til Fergefri E39 på Vestlandet. Til sammenligning er det satt av kr 88 milliarder i statlige midler til Intercity på Østlandet.

Staten tar hele regningen når togene skal fram, men på Fergefri E39, Vestlandets Intercity, skal det være bompenger. Tenk om regionen vår hadde en journalist i Oslo som kunne stille spørsmål til makthaverne om en slik fordeling.

Likt i løypa

Strand fremstiller det også som at Hordfast over Bjørnafjorden skal realiseres før Møreaksen. Han skriver faktisk at « … Bjørnafjorden er snart forsert, og innen 2023 er mye på plass. Samme tidspunkt skal Møreaksen få sin første beskjedne startbevilgning. Hvor stor er kaka da?». Dette er en fullstendig feilaktig fremstilling!

Møreaksen og Hordfast er behandlet helt likt i Nasjonal Transportplan (NTP). Begge prosjekter må gjennom en ny rullering av NTP i 2021 for å bli fullfinansiert og begge prosjekter kan få anleggsstart like etter det. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for Møreaksen, mens for Hordfast må det tas endelig beslutning om bruteknologi og arbeidet med reguleringsplan har ikke starta ennå (!). Dette er ikke et argument mot Hordfast, men en nødvendig korrigering når Strand fremstiller det som om Møreaksen ligger bak i løypa.

Bake kake

Strand reflekterer over at deLillos er 40 år i 2025 og har en sang om at festen ikke er over, det er kake igjen. Han mener Mørepolitikerne må overbevise. Lykkes de ikke er festen over. Det blir ikke mer kake igjen. Interessant nok fyller Møreaksen også 40 år omtrent på samme tid som deLillos. Verken Møreaksen (eller Hafast) handler om fest og kakespising. Møreaksen og Hafast handler om å bake kaken større: Større produktivitet og attraktivitet til landets nest største eksportfylke. Det er dokumentert at hele landet vil tjene på det. 25 % av produktivitetseffekten av Møreaksen/E39 Ålesund-Molde tilfaller Oslo (Menon, 2017).

Tenk om regionen vår hadde hatt en journalist i Oslo som kunne stille spørsmål ved om makthaverne i hovedstaden ivaretar et slikt verdiskapingsperspektiv. Det mangler ikke på andre i hovedstaden som med liv og lyst kaster sitt kritiske blikk på at vi skal få utvikle regionen vår. Og Mørepolitikerne? De har overbevist for lengst og vil gjøre det igjen. Møreaksen ble vedtatt i Stortinget 19. juni 2017. Kaken er satt til heving.