I dag er det 8. Mars, og i den anledning ønsker jeg og skrive noen ord om mitt engasjement for likestilling og den aktuelle #metoo-kampanjen.
Allerede fra jeg var ganske ung, begynte jeg å engasjere meg i politikk, og da jeg var 14 år gammel meldte jeg meg inn i AUF. Så lenge jeg kan huske, har jeg vært engasjert i likestilling, og alltid kalt meg selv feminist.
Spesielt den siste tiden har jeg merket på engasjementet for likestilling. Helt siden #metoo-kampanjen starta, og de første kvinnene delte historiene sine om seksuell trakassering, og skjeve maktforhold og strukturer innenfor mange bransjer, kjente jeg at dette var noe som virkelig engasjerte meg.
Jeg har opplevd #metoo-kampanjen som kanskje den viktigste politiske kampanjen på veldig lenge. Dette er en kampanje og en bevegelse som tar et oppgjør med skjeve maktforhold og strukturer i samfunnet vårt, og omfanget av dette sjokkerte mange.
#Metoo tar et oppgjør med holdninger og et samfunnsproblem som har vært tiet stille om veldig lenge. Og nå er det faktisk på tide at det blir tatt et oppgjør med dette.
For meg har noe av det flotteste med denne kampanjen vært å se hvordan kvinner over hele verden har stått sammen mot seksuell trakassering og skjeve strukturer.
Samtidig er det fryktelig trist å se hvor ufattelig stort omfanget er. Men desto viktigere er det at vi ser det. For kanskje kan dette endelig føre til en endring.
I år har jeg vært med å arrangere 8. mars-arrangement her i Ålesund om akkurat dette temaet, #metoo. Det blir tog for første gang på flere år i Ålesund, og jeg ser virkelig fram til å tilbringe dagen til å markere noe så viktig som feminisme, og #metoo-kampanjen.
