For de utenforstående er kanskje et sykehjem en oppbevaringsbolig, men det er ikke det. Et sykehjem er et hjem, det er der folk bor. Det er ikke oppbevaring.

Jeg vil gjerne gi dere et innblikk i min arbeidsdag: Arbeidsdagen har starta, tolv eldre, sjuke og svake. Vi er tre stykker på jobb som fordeler disse tolv oss imellom. Halvparten skal være oppe til klokken er 09.00, nå er klokken 08.00. En av de eldre har blitt akutt sjuk i løpet av natten. Sykepleieren må konsentrere seg om henne, og pårørende. Så da var det elleve eldre, sjuke og svake fordelt på to pleiere.

«Det går bra, så lenge alle er oppe til klokken er 15.00, da vi går av vakt», blir det sagt stille på vaktrommet.

Det er tunge arbeidsoppgaver og de eldre får ikke den omsorgen de har rett på. Hadde vi vært én pleier til på jobb denne dagen, kunne alle som ville fått stått opp til frokost, og vi hadde hatt bedre tid til å skape en god dag for de eldre. Dette sier vi som arbeidstakere ofte, men vi blir ikke hørt.

Arbeidsgivere og kommunen sier at det er nok folk i arbeid. De vil ikke, eller har ikke penger til å lage flere stillinger.

Selv de dagene det er sykdom får vi ikke lov å leie inn ekstra. Det er bedre å slite ut de som er friske, og unge.

Jeg hører ofte at jeg er ung og frisk. Det varer ikke lenge når arbeidsdagene er slik som nå. Vi springer rundt og løfter tungt. Vi har ikke god tid til det som faktisk er viktig, de eldre.

Bare én ansatt ekstra på en slik arbeidsplass i løpet av vakten kan gjøre dagen betydelig bedre for de eldre.

– Jeg hører ofte at jeg er ung og frisk. Det varer ikke lenge når arbeidsdagene er slik som nå, skriver artikkelforfatteren, Marthe Hjelle. Foto: Privat