Når en går i 1. mai-tog for å løfte en kamp om at fisken tilhører folket så blir det interessant. For hva legger en egentlig i begrepet «fisken tilhører folket»? Ved utgangen av 2017 besto «folket» av 5.295.619 registrerte innbyggere i Norge. Om vi så ser hvor folket, altså dem fisken tilhører, er bosatt, så avstedkommer det mange spørsmål. For Nordland, Troms og Finnmark utgjør «folket» i overkant av ni prosent om en ser Norge under ett.
Det er ulike argumenter bak parolene fra ulike plasser. Når Kystopprøret går i 1. mai-tog i Oslo under parolen «Vi skal ha fisken vårres tilbake» etterfulgt av parolen «fisken tilhører folket» så er det grunn til bekymring. For mange. Men spesielt for de unge som har investert i båt og bruk og satset på et fiskeriyrke.
For når en skal ha «fisken tilbake» så må det jo være fra dem som har fått tildelt, eller har kjøpt rettigheter, til å drive fiske på ærlig vis. Så vidt jeg vet, er det ingen i dette landet som har stjålet kvoter eller stukket av med noen.
Så når en går i tog for å ta disse kvotene tilbake, for så å gi rettighetene til folket, så er det i realiteten havresussloven en går til angrep på. Om hver og en nordmann skal få sin rettighet, som er konsekvensen av parolen en går i tog for, om en tolker «fisken tilhører folket» bokstavelig, så er det all grunn til alvorlig bekymring for mange kystsamfunn. Foruten kanskje det mest sentrale Østlandet. For det er der mesteparten av fisken vil tilhøre om fisken bokstavelig talt skulle tilhøre folket.
Jeg mener havressursloven er bra, og den er klinkende klar på eierskapet til fisken. I paragraf 2 står det følgende: «De viltlevende marine ressursene ligg til fellesskapet i Norge». Så har havressursloven en paragraf 7 som tar for seg forvaltningsprinsippene og grunnleggende omsyn. I lovens punkt d står det blant annet at det skal være en formålstjenlig fordeling av ressursene, som skal medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.
Havressursloven slår etter min mening fast noen viktige prinsipper. Så er det ikke dagens fiskeriminister, regjering eller flertall i Stortinget, som opp gjennom årene har gjennomført forvaltningsansvaret etter havressursloven.
Det var slettes ikke dagens fiskeriminister som ga Kjell Inge Røkke dispensasjon fra deltakerloven for fiskerier. Ulike fiskeriministre har innført ulike ordninger etter hvert som samfunnet har endret seg. Ut av dette har vi fått et forvaltningsregime som i dag er uoversiktlig og til dels komplisert. I dag er fiskeriene underlagt omfattende offentlige reguleringer gjennom kvoter, ervervstillatelser, konsesjoner og deltakeradganger med mer. Så har vi hva man kan fiske og hvor mye man kan fiske av hvert fiskeslag, for eksempel gjennom fastlagt totalkvantum, gruppekvantum, fartøykvantum, periodisering eller geografisk begrensning i bestemte områder. Deretter har vi deltakerreguleringer som omhandler hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike konsesjonsordninger eller deltakeradganger.
Og ikke nok med det, så er det bestemmelser for hvordan fisket skal utøves der det legges begrensninger på redskapsbruken, for eksempel regler om minstemål, maskevidde, sorteringsrist eller spesielle krav til montering og bruk av ulike redskapstyper.
Med andre ord har vi en gjennomregulert næring som det trengs å ryddes i. Eidessen-utvalget, som har sett på kvotesiden, er starten på en forenklingsjobb som næringen fortjener og som dagens fiskeriminister har igangsatt. Jeg skal ikke forskuttere noe som helst av beslutninger. Men jeg legger til grunn at vi har å gjøre med en næring som ikke kan struktureres tilbake i den tro at en sjark, et par sauer og en ku, samt en hjemmeværende kone, er fremtiden.
Når Stortinget skal behandle meldingen om et fremtidsrettet kvotesystem så kan jeg være tydelig på at vår tilnærming skal følge prinsippene i havressursloven. En lov som slår fast hvem som eier fisken og legger føringer for forvaltningen av ressursene. Og når det gjelder forvaltning så må denne ta et utgangspunkt i forutsigbarhet og at det er lønnsomhet i det en holder på med. Det er nøkkelen for å bygge lokalsamfunn også langs kysten.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
