Med mer enn 221 folkeavstemninger gjennomført i forbindelse med Solbergregjeringens Kommunereform, er konklusjonen om bruk av folkeavstemning den at folk lures til å tro at de bestemmer over egen framtid. Folkeavstemning skal brukes til å utvide demokratiet, ikke speilvende vår ideelle forståelse av den. Folkeavstemning blir brukt som politisk verktøy til å lure folk til å tro at de bestemmer over egen framtid.
Solbergregjeringens Kommunereform endte i 2018 med at tallet på kommuner ble redusert fra 428 til 354.
Vågsøyværingane vil ikkje bli ein del av Flora
Nesten en tredjedel av de 221 undersøkte avstemninger foregikk uten at velgerne fikk presentert klare alternativ, andre steder absurd mange.
Folkeavstemninger er i vårt politiske system et verktøy i praksis mest brukt som beslutningsvegring for folkevalgte. Dette fordi det i Norge, i motsetning til andre land, der folkeavstemning er en sentral del av demokratiet, mangler sentrale retningslinjer. Retningslinjer som angir at det er en utredningsinstruks festet til hver folkeavstemning. I denne utredningsinstruksen er det lovpålagt å vite konsekvensen av ja og/eller nei.
Det er lovpålagt at konsekvensene er tydelige og godt kjent. Dette er krav som må settes for å hindre at folkeavstemninger ikke brukes som meningsmålinger. Meningsmålinger arrangeres og bedømmes med utgangspunkt i måten spørsmålet stilles på. En dårlig gjennomført folkeavstemning har bare én hensikt. Det er å undergrave tiltroen til en politisk prosess.
Vågsøy vedtok folkerøysting om Kinn
Folkeavstemningen i Vågsøy fremstiller ikke dette kravet. Riktignok forelå det et forhandlingsresultat, men dette var ikke spredt til innbyggerne, slik det burde ha vært. Det gikk ikke fram at alternativ til Kinn, var et rest-Vågsøy med 5.450 innbyggere.
En kommune med altfor mange offentlig ansatte i forhold rammene for revidert statsbudsjett. Det var ikke fremlagt et skyggebudsjett for rest-Vågsøy for 2020. Det var ikke informert om hva rest-Vågsøy i 2020, som ny budsjett- kommune, vil ha av inntekter. Det eneste en kan anta, er at kommunen ville starte på bunnen og blakk, med utgifter større enn inntekter. En kommune som møter veggen i en rekke nye krav og til en kommende eldrebølge.
Folk vet ikke hva som skal skje med Bryggja omsorgssenter som rest-Vågsøy eier 92 prosent av, det samme gjelder vannverk og skole. (Kanskje kan omsorgssenteret kunne selges til private, før Bryggja går til Stad og dermed sikre at senteret fortsatt kunne brukes i rest-Vågsøy sitt tjeneste tilbud.) Hvilken andre alternativ er det?
Folket i Vågsøy gikk til avstemning med et lite kjent forhandlingsresultat, et resultat som ikke var spredt til innbyggerne. Den økonomiske realitet ville først bli kjent i juni 2019, når revidert nasjonalbudsjett avslørte inntektene for Kinn kommune i 2020 og inntektene til rest-Vågsøy. Kanskje det var rett tid for en folkeavstemning.
I folkeavstemningen i 2018 i Vågsøy var derfor altfor mange mangler til enten å si ja eller nei.
Med andre ord, først i 2019 får en faktisk kunnskap om hva en sammenslåing betyr og ikke betyr.
Derfor gikk folk i Vågsøy til folkeavstemning uten å vite hva alternativet var. Ja- eller nei- spørsmålet ga ikke et bilde eller en forståelse av hva en sammenslåing ville bety, eller hva den ikke ville bety, på lang sikt. Det siste er det viktigste. Fordi folkeavstemningen ble rigget som en meningsmåling, ble folkeavstemningen ikke det politiske verktøyet den kunne ha vært. Det var forarbeidet og tidsdimensjonen som sviktet.
Folkeavstemninger i Norge blir heller ikke et tungt politisk verktøy, slik det burde være dersom Norge hadde hatt nasjonale retningslinjer for å arrangere folkeavstemninger. Herunder klare krav til innhold, krav til hva som kreves av dokumentasjon og konsekvensanalyser, for et ja eller nei.
Resultat: Kampen for rest-Vågsøy starter i Kinn kommunestyre, om noen ønsker det. De som stemte ja til Kinn må også etter folkeavstemningen fortsatt svare ja, for å hindre at folkeavstemninger ikke bare blir meningsmålinger, men blir et ultimat politisk verktøy for å styrke demokratiet.
Rolv Petter VetvikMåløy
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.