Leserinnlegg:

«Laksemillioner til Oslo?»

Sjømat Norge svarer på lederartikkel i Sunnmørsposten om fordeling av inntekter fra havbruk.

Gir kommunene inntekter: Illustrasjonsfoto av lakseoppdrett og merder.   Foto: Knut Arne Aarset

Leserinnlegg

Mens havbrukskommunene snart mottar millioner av kroner fra Havbruksfondet, reiser Sunnmørsposten tvil om ordningen. På lederplass tar avisen heller til orde for grunnrentebeskatning, altså en særskatt på havbruk. Vil Sunnmørsposten virkelig omfordele pengene til statskassa heller enn at de skal gå rett til kommunene?

Denne uka offentliggjorde regjeringen fordelingen av laksepenger til kommunene fra Havbruksfondet. Ordningen gir havbrukskommunene store inntekter fra salg av økt konsesjonsvolum. Bare i 2018 går det 2,3 milliarder kroner fra fondet til havbrukskommuner langs hele kysten, 400 millioner kroner til fylkeskommunene og 800 millioner til statskassa. Salg av økt konsesjonsvolum skal gjennomføres hvert annet år fremover, og vil slik gi kommunene store inntekter.

Kommunene i Møre og Romsdal får rundt 190 millioner kroner. Smøla på Nordmøre ligger suverent på toppen med 44 millioner kroner. I tillegg til dette får Møre og Romsdal fylkeskommune 34 millioner kroner fra Havbruksfondet.

I en rekke kystsamfunn er det havbruksbedriftene som står for vekstkraften. Steder som ellers ville hatt fraflyttingsproblemer opplever storstilte investeringer, tilflytting og økt skatteinngang fra både personbeskatning og næringsliv. Rundt lakseproduksjonen dukker det stadig opp nye leverandørbedrifter som i sum skaper et robust arbeidsmarked også i utkantene.

Etter en lang periode med god avkastning på laks har det dukket opp en diskusjon om hvordan det skal legges en særskatt på næringen. Kommunene har argumentert med at de burde få økte inntekter, og har lansert ulike forslag om særskatteordninger. Resultatet ble i forrige stortingsperiode at Frp, H, V, KrF, Sp og Ap ble enige om å etablere Havbruksfondet og en ny regulering av veksten i næringen. Hvert annet år skal det i «grønne» områder selges økt konsesjonsvolum. Inntektene fra salget skal pløyes tilbake til kysten ved at 70 prosent av inntektene går til havbrukskommunene, 10 prosent til fylkeskommunene, og 20 prosent til staten.

Harald Tom Nesvik

2,7 milliarder fra laksen til kommune-Norge

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik deler nå ut 2,7 milliarder kroner til kommuner som er vertskap for oppdrettsnæringen.


«For lite», har enkelte argumentert med. Men da summene kom på bordet denne uken, så alle at dette handler om store beløp. Neste salgsrunde skjer allerede i 2020, noe som betyr at ordningen gir store og rimelig jevne inntekter til kommuner som har vekstmuligheter.

Ordningen er god for havbrukskommunene. Finansdepartementet har også sett akkurat dette, men i deres øyne er dette inntekter på avveie, penger som de nok mener bør inn i statskassen fremfor å gå rett til kommunene. I vår la de derfor fram meldingen om at de ønsket å utrede en grunnrenteskatt etter modell fra vannkraftnæringen. Dette er en statlig særskatteordning, og ville om den ble innført svekket investeringsmulighetene til det trønderske næringslivet, og samtidig fjernet verdien av Havbruksfondet. Resultatet ble heldigvis ikke slik Finansdepartementet varslet. Stortingsflertallet bestilte en bredere utredning av skattespørsmålet, men de politiske realitetene er fortsatt de samme.

Innlegg fra tidligere fiskeriminister Per Sandberg:


Sunnmørsposten bommer nok på de politiske realitetene dersom man tror at kystkommunene får mer ut av en særskatt. Det finnes ikke eksempel på en grunnskatt som øremerkes enkeltkommuner. Hvis man i tillegg tar inn over seg gapet mellom statens inntekter og utgifter, den såkalte haikjeften, er det enkelt å skjønne Finansdepartementets behov for nye skatteinntekter. Det er tilsvarende naivt å tro at de automatisk vil tilbakeføres til kystkommunene fremfor å fordeles på statens og øvrige kommuners behov.

Derfor er fondet en spesialkonstruksjon som havbrukskommunene må verne om. En videreføring av Havbruksfondet er både oppnåelig og klokt. Det forutsetter at vi som virker langs kysten faktisk jobber for et robust, lønnsomt næringsliv og gode ordninger for havbrukskommunene.

Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør, Sjømat Norge

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.