I et innlegg her i avisen forleden kommer Knut Anders Oskarson (H) med følgende velmente råd til KrF i anledning partiets lave oppslutning på meningsmålingene: «Kom dere i regjering! Ta ansvar! Erna holder døren vidåpen». Oskarsons hemningsløse begeistring over eget parti og dets leder kan være forståelig. Imidlertid kan det her være nyttig her å komme med noen motforestillinger.

Politikk handler i all vesentlighet om ressurser, saker og ideologi. I tillegg handler det også om partiledere som skal arbeide sammen og dra i samme retning. Og ikke minst: Politikk handler også om hvordan en snakker sammen og om hverandre.

Her er vi inne på det mest slående når det bl.a. gjelder den eventuelle regjeringspartner Frp og den til dels harde og sårende kritikken som har blitt rettet mot KrF fra nettopp Frp generelt – og Sylvi Listhaug spesielt. Hvem glemmer vel Listhaugs utsagn rettet mot Hareide om han hvordan han «sleiker imamer oppetter ryggen»? I tillegg har Listhaug karakterisert KrF som «et parti uten ryggrad». Hareide og Kr.F. Har på sin side beskyldt Listhaug for løgn, og var i tillegg medansvarlig for at hun måtte gå av som statsråd.

At bl.a. Listhaug og hennes rådgiver Espen Rossing Teigen får holde på og praktisere sin anvendte psykologi rettet spesielt mot sine tilhengere er ganske bemerkelsesverdig. Begrepene populisme, opportunisme og kynisme har i alle gjennom dette fått en ny og utvidet betydning. Det burde være et tankekors både for Solberg, Oskarson og store deler av Høyre at representanter fra Frp får holde på som de gjør.

Høyre var tidligere definitivt et verdikonservativt parti. I dag er partiet etter min mening i større grad blitt et kalkulatorparti. En karakteristikk som nåværende statsråd Røe Isaksen i opposisjon også brukte om sitt eget parti. I dag går samme Røe Isaksen i sakens anledning på gummisåler og later som ingen ting.

Nei, Oskarson, det er ingen grunn for at KrF skal gå inn i regjering. Dette blir å bekrefte og godkjenne den opportunistiske og kyniske retorikken som Frp i dag praktiserer. Også politikere bør ha et høgere alter enn bunnlinjen i et årsregnskap.

Eimar Hagen Fosnavåg

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.