KrFs leder har talt! Og for en tale! Selv politiske motstandere og nøytrale observatører, ja, til og med mediafolk, roser Knut Arild Hareide for en modig, gjennomarbeidet og faktabasert analyse. Med denne ballasten har han gitt sitt parti et solid begrunnet råd.

Politikk er å ville, ikke å synse eller å føle. Jeg kan nok en regntung morgen føle at jeg har det bra der jeg ligger i min lune seng, og jeg synes nok at lyden av vekkerklokka kan være utidig  og irriterende. Men skal jeg få utrettet noe, må jeg ville stå opp og ta fatt. Selv om det i øyeblikket kan være ubehagelig.

KrF har vedtatt et program som sier noe om hva partiet vil. Et program som sier noe om hvilket samfunn partiet vil arbeide for, hvordan hver dag skal bli best mulig for hver enkelt.

Som kristne kan vi ønske Guds gode gaver for alle. Det er flott, og det må vi fortsette med! Men det  er ikke nok. Vi må også gjøre det vi kan for at alle skal få del i dem! Og da må vi kanskje forlate en behagelig hvilestilling.

Viktige endringer i historien har skjedd ved at noen brøt med det tilvante. Få endringer har blitt til ved at man syntes alt var i grunnen greit slik man var vant med. KrF-lederen ser at man på noen områder har hatt det bra i borgerlig lag (Kan forresten noen si meg hva det vil si å være borgerlig? Er ikke alle borgere i samfunnet?)  Men han ser lenger enn det. Han ser at vi må stå opp og ta fatt på nye oppgaver – med nye samarbeidspartnere som på noen viktige samfunnsområder vil stå sammen med KrF om nestekjærlighet og forvalteransvar i praksis.

Det er spennende, løfterikt –og programorientert aksjon i den politiske hverdag!

Jeg meldte meg ut av KrF da partiet valgte en samarbeidsavtale med en regjering der Frp skulle være en viktig og aktiv aktør. Jeg kunne ikke være medansvarlig i en slik situasjon. Nå melder jeg meg inn igjen og håper intens at lederens råd blir fulgt. Dette vil jeg være med på!