Reisende kan snart ta ferje over nordvestlandsfjorder uten dieseldunst og kaffekopper som skvulper over i takt med motordunkene. De neste tre årene skal 70 elektriske ferjestrekk settes i drift, i tråd med Stortingets ønske om massiv elektrifisering. Det kan ikke annet enn applauderes at Norge tar i bruk et av våre absolutte konkurransefortrinn, ren og fornybar kraft. En storstilt elektrifisering av transportsektoren er også nødvendig for å nå forpliktelser i henhold til EUs utslippskuttregime.
Slike grep må imidlertid følges av et oppdatert regelverk nedover i «verdikjeden». Offentlig eide energiselskap tilrettelegger for elektrifisering, ved å bygge robuste nett til kaia. I dag svir dette fornybarløftet på pungen til selskapene, og dermed til lokalsamfunnene som eiere.
Kutt i effektivitet og ramme
Norske nettselskap måles mot hverandre i en årlig, nasjonal effektivitetsmåling. Grovt forklart måles hvor mye nett selskapene får ut av hver investerte krone. Selskapene straffes økonomisk dersom det bygges mer nett enn nødvendig. Derfor er nettet gjerne svakt der ferjene går, over fjordarmer som er tynt befolket på begge sider.
Når en ferje skal lade i løpet av få minutter til kai, må en storstilt oppgradering av nettet i området til. Nye og kraftige kabler har en skyhøy meterpris. Det er derfor vanlig praksis å be ferjeselskapet/ Statens vegvesen betale for forsterkningen av nettet i form av anleggsbidrag (den som utløser investeringen, betaler). Fra neste år pålegges alle nettselskap å finansiere slike prosjekter med anleggsbidrag.
Imidlertid er det slik at dagens regulering «straffer» selskap som finansierer prosjekter på denne måten. Selskapet måles som mindre effektivt, noe som går ut over det økonomiske resultatet i bedriften – og gir inntektstap for eierne.
Vi i KS Bedrift Energi mener det er viktig og riktig at den som utløser investeringer betaler, men dette må følges opp av endringer i reguleringen. Et politisk vedtatt fornybarløft, finansiert ved anleggsbidrag, kan ikke føre til tap for nettselskapene.
Inntektstap i millionklassen
Som et eksempel skal et Møre-selskap i årene fremover sørge for en storstilt elektrifisering av ferjer i sitt forsyningsområde.
Når selskapet da gjør sitt for å oppfylle Stortingets vedtak, merkes det godt: I følge selskapets egne beregninger fører elektrifisering av 10 ferjestrekninger ved anleggsbidrag til tre prosent lavere effektivitet. Dette vil føre til et inntektsfall på drøyt 7,5 millioner.
Elektrifisering av ferjer er bare en begynnelse. Skal vi nå det nasjonale målet om at bare nullutslippsbiler er i salg fra 2025, kreves tunge investeringer i hurtigladestasjoner landet rundt. Mange stasjoner må bygges i områder som er spredt bebygget, og hvor nettet er tilsvarende svakt.
Det er ikke lenge til turen over fjorden eller på veiene langs hele dette langstrakte landet blir helelektrisk. Nettselskapene, som sørger for at ferja kommer seg fram og bilene får ladet batteriene, kan ikke straffes med kutt i effektivitet og inntekter.