Det skrives bøker for tiden, også av våre politikere. Sylvi Listhaug er en av disse. Hennes bok «Der andre tier» er på markedet, og det som slår meg etter å ha fått et lite innblikk i innholdet, er at Listhaug og hennes faste rådgiver Espen Teigen virkelig har forstått følgende: Dette med politikk handler i stor grad om følelser, i mindre grad om fakta.

Dette gjenspeiler seg også når det gjelder det famøse Facebook-innlegget, som selvfølgelig er omtalt i boka, som førte til at hun måtte fratre som justisminister. Det mest forbausende er her er hvordan Listhaug & co. har fått legge premissene for debatten. Foranledningen til at Listhaug bl.a. skrev at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» var følgende: Et flertall i Stortinget ble enige om at det skulle være anledning til å inndra statsborgerskapet fra mennesker som er dømt for terror. Frp og Høyre mente at dette kunne skje. uten et domstolsvedtak. Ap, SV, KrF og Venstre mente at dette måtte besluttes av domstolene. Alle var saklig enige, men uenige om metode.

Det var her Listhaug & co. så lyset, og følgelig la ut på Facebook et bilde av Al-Shabab-krigere med våpen, der vedlagte tekst som sagt var at Ap lot terroristers rettigheter gå foran nasjonens sikkerhet. Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), og bl.a. ekspert for Gjørv-kommisjonen på innholdet i Behring Breiviks manifest, skrev følgende i sakens anledning: «At en sittende justisminister fronter en idé som er så nær kjernen av tankegodset i Behring Breiviks manifest – ikke virkemidlene, er nærmest ikke til å tro».

Så kan en sjølsagt spørre om Listhaug ante konsekvensene av å markedsføre slike tanker, en markedsføring som tilfeldig (?) falt sammen med premieren på filmen om Utøya-massakren. Det virker ikke slik. I boken skriver hun at hun ikke angrer, og da får vi ta henne på ordet.

I det hele tatt: Listhaug angrer ikke, ifølge henne selv, på noe hun har sagt og gjort. Dette i motsetning til de fleste andre mennesker, herunder også medlemmer av det Listhaug-definerte «hylekoret». Dette vitner om en godt uttalt forakt for annerledes tenkende. I mellomtiden sitter Erna Solberg og Siv Jensen meget stille i båten, og indirekte legitimerer hennes holdninger og forakt for meningsmotstandere.