«Jeg reiser meg. Jeg er fullkommen rolig. Månedene og årene må komme, de skal ikke ta mer fra meg. Jeg er så alene og uten forventninger at jeg kan se dem imøte uten frykt. Det livet som bar meg disse årene, finnes ennå igjen i mine hender og øyne. Om jeg har overvunnet det, vet jeg ikke. Men så lenge det finnes der, skal det søke seg vei, selv om dette som sier «jeg» inne i meg, vil eller ikke.
Han falt i oktober 1918 en dag da det var så stille og rolig ved hele fronten at armérapporten innskrenket seg til denne ene setningen: Intet nytt fra Vestfronten.
Han hadde falt ned forover og lå på bakken som om han sov. Da de snudde på han, så de at han ikke kunne pint så lenge. – Ansiktet hans hadde et så behersket uttrykk at det nesten virket som om han var fornøyd med at det hadde gått slik.»
Dette er dei siste linene i den gripande romanen: «Intet nytt fra Vestfronten» av Erich Maria Remarque. Fire år med galskap er skildra, kameratskap òg, midt i vondskapen.
Øver på Ulstein-aksjon
Statshovmod som la ein generasjon menn i ei tidleg grav. Fire år med søle, rotter, gass og sorg liding for soldatane og for sivile.
Så skulle denne krigen, frå 1914 til 1918, verte den absolutt siste krigen på jorda, vart det sagt. Men menneska er tungnæme, det viser historia. Kor mange millionar tapte liv må ein til skrive krigsgalskapen sidan 1918 og fram til i dag?
Mannen til Rakel reiste ut med skvadron 332: – Jacob var så klar at han ikke var redd lenger
Ja, visst, det har gått hundre år sidan 1. verdskrigen tok slutt, 11.11. klokka 11.00, 1918, men ein kan bli mørkredd av å sjå kor liten verdi eit menneskeliv har i den såkalla «storpolitikken», når statsleiarar, små og store, skal markere styrke, og slår om seg med svulstig, nasjonalistisk og sjåvinistisk tale.
Ja, eg vedgår at eg vert uroa når talen monomant er å bli «great again», anten det er i Tyrkia, i USA, i aust eller i vest.
Merkel med kraftfull advarsel mot nasjonalistiske storhetstanker
Vi kjenner fasiten på korleis det enda sist.
Eg fekk oppleve fylgjene av dette i barndomen, men våpenindustrien går så det susar i aust og vest, ikkje raude tal i rekneskapen der.
Arnljot GrimstadLeikong
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.