Ytring

Alltid freidig når du går ...

«No skin det sol»: Forfatteren av innlegget minnes Joachim Rønneberg, og skriver at det nå er vår oppgave å sørge for at det «sollyset» han representerte, aldri forsvinner. Foto: Privat  Foto: Erik Otto Evenstad

Ytring

Den 30. oktober satt jeg sammen med min mor og så på bisettelsen av Joachim Rønneberg fra Borgund kirke.

Det var et høytidelig og verdig punktum for det gode menneske han var, og for den klokskap om nåtid og framtid han representerte gjennom sin væremåte og sine fortellinger om fortiden.

Hans innsats for enkeltmennesker og for fellesskapet gjennom mange år bør bli stående som et monument i livet for oss alle.

På mange turer med vandringer over fjell og vidder ledet han an og viste vei både i krig og fred.

Slike mennesker skulle aldri dø. Men nå er altså hans generasjon gått ut av tiden.

Tilbake sitter vår generasjon med ansvaret for landets sikkerhet, og det er som hans sønn har sagt ved flere anledninger: Nå er det vi som har vakten. Vi må kjenne vår besøkelsestid.


Video: Bisettelsen av Rønneberg

Joachim Holmboe Rønneberg gravlegges i Borgund kirke tirsdag 30. oktober.

Bildet over ble tatt i indre Troms nær midnatt i sommer, på en av de varmeste dagene som det noen gang er blitt målt på Bardufoss.

Du ser meg, som har stanset opp og tar farvel med sola denne kvelden etter å ha vært på toppen av «Tolvtinden», 1.408 moh. Sammen med min eldste sønn fikk jeg her oppleve den vidunderlige roen som slike selvsyn ut over landskapet kan gi.

Jeg tenker at denne sola er Joachim Rønneberg. Nå er den gått ned. Vi som lever i dag, skal sørge for at dette sollyset aldri forsvinner. Vi skal vitne om hans verdier, og minne alle om nødvendigheten av å ofre noe lokalt og nasjonalt for at vi skal få fortsette å leve i frihet i dette vidunderlige, langstrakte landet vårt, i «utkanten av verden».

Vi skal sørge for at hans verdier ikke kommer i utkanten, men forblir sentrale i manges liv. Rønneberg var en ledestjerne for oss alle – barn, unge og gamle. Hans innsats fortjener at vi aldri glemmer, at vi aktivt tar «praten» videre.

Det var derfor rørende å høre alle talene i hans bisettelse, få sunget alle de vakre og kjente salmene som passet så godt for ham, og avslutningen med «Vårsøg» fremført av Henning Sommerro.


Fullsatt Borgund kyrkje

Farvel med en fellesskapets hedersmann

Han var en av våre skarpeste soldater i tillegg til en kjærlig, leken, oppfinnsom, sta og totalt usnobbete familiefar.

Jeg har hørt at dette diktet, som ble skrevet i april 1945 av Hans Hyldbakk, handler om krigens avslutning.

Det skulle være en hyllest til freden som dikteren Hyldbakk så komme, men som han den gang ikke våget å uttrykke i direkte tale. I stedet formulerte han det så stemningsfullt og vakkert i diktet som starter med ordene «No skin det sol…».

Vi har så uendelig mye å takke Joachim Rønneberg for.

Vi skal bidra til at «rønnebergsola» aldri går ned! Vi tar på oss ryggsekken, går videre inn i fremtiden og kjemper for alt det vi har kjært…