Utdanning:

Om alt vi trengte, var en test

Det er spennende tider i vente for norsk skole. Med fagfornyelsen kommer nye læreplaner for de fleste trinn i hele grunnskolen og på vg1 i videregående opplæring fra høsten 2020.

Læreren: Lærerens elevsyn, faglige kompetanse, personlige kompetanse og rammene for undervisningen er grunnleggende for opplevelsen av å ha en god lærer. En personlighetstest vil bare avdekke noen av egenskapene som skal til for å bli en god lærer, mener kronikkforfatteren.  Foto: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Det er ikke nødvendigvis slik at den fastlegen som selv har vært mye sjuk blir den beste fastlegen

Dag Atle Lee Eksund

Dag Atle Lee Eksund.  Foto: Privat

Ytring

Med fagfornyelsen blir det færre av dagens kompetansemål, de er erstattet av kjerneelementer, dette er de mest grunnleggende metodene, begrepene og kunnskapsområdene i de aktuelle fagene elevene skal ha.

Kommer dette til å føre til bedre undervisning, mer kvalitet i skolen og høgere andel av elever som opplever mestring? Kanskje mer enn noen gang vil dette bli avgjort av lærerens og skolens kvalitet.

Fagfornyelsen er begrunnet ut ifra endringene vi ser i samfunns- og arbeidslivet der teknologi, kommende utfordringer og nye kunnskaper må erverves.

I tillegg skal de nye læreplanene jf. Utdanningsdirektoratet legge gode rammer for dybdelæring. Dybdelæring handler om å ta seg tid til å reflektere over, og anvende kunnskapene slik at ny forståelse, begreper og metoder utvikles hos eleven.

Dette medfører at det må gjøres tydelige prioriteringer i alle fag om hva som læres bort, spesielt når det kommer til bredden av kunnskap som må slankes til fordel for dybdelæring omkring kjerneelementene.

I tillegg vil de tre temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring være overordnede temaer som prioriteres i alle fag der det er mulig.

Det ble hevdet at forlagene som lager lærebøker til skolen har revet seg i håret over fagfornyelsen. Nå må bøkene fylles med helt nytt innhold, og det er ikke slik at ei KRLE-bok skal mates inn med flerfoldige guder fra ulike religioner og norsk kristendomshistorie.

Det vil være mer interessant å la elevene få reflektere over eksistensielle spørsmål, om det finnes noen gud eller noe guddommelig, og hvorfor dette gir mening for en del mennesker. Og hvorvidt har kristendommen i Norge vært med på å forme landet vårt.

Vi skal ikke kaste ut kultur og danning fra fagene, både norske forfattere og eventyr vil være en del av norskfaget. Å kunne gjenfortelle tjue eventyr vil ikke være et mål i seg selv.

«Bukkene Bruse» kan fortsatt læres bort til elevene, men man må jobbe i dybden på eventyret. Man kan i første omgang ha en diskusjon om hvorvidt trollet er for grådig og bare vil ha den største bukken, noen vil hevde at hvis han klarer å spise én bukk så klarer han og spise to, kanskje til og med tre.

Enda mer i dybden går man om man stiller seg spørsmålet om bukkene Bruse kunne løst denne kinkige situasjonen med bruen og trollet på en annen måte. Kanskje de kunne blitt venner med trollet?

Og hvordan skal man klare å bli venner med et troll? Gjennom refleksjonen «bli venner med et troll» kan elevene godt dra paralleller til andre personer eller grupper i vårt samfunn, eventuelt til amerikansk politikk.

Mulighetene er mange for de lærerne, skolene og skoleeierne som legger til rette for det. En god del lærere er og har allerede vært forut for sin tid og gir elevene bevisst dybdelæring i dagens skole.

Fagfornyelsen vil også forplikte skoleeiere og skoleledelsen til å drive pedagogisk utviklingsarbeid der den enkelte lærer ikke kan drive privatpraktiserende undervisning.

Alle ansatte i skolen må være med på å dra lasset i en skole preget av mye samarbeid, erfaringsutveksling og dialog omkring egen og medkollegers praksis. I tillegg vil man på sikt også måtte bruke mer teknologi inn i skolen.

Det finnes stadig flere adaptive læringsprogrammer elevene kan bruke på PC og nettbrett. Her tilpasser oppgavene seg elevene sitt nivå, og som lærer eller foresatt kan man ha oversikt over hvor eleven er i læringsutviklingen.

Teknologien klarer noe som skolebøkene ikke klarer å utføre, det er tilpassede oppgaver til elevene. Dette gir også økte muligheter for å gi elever med lærevansker tilpassede oppgaver i klasserommet i lag med resten av fellesskapet.

Trolig vil man også avvikle dagens spesialundervisning i årene som kommer, og heller bruke ressursen på økt lærerdekning i klasserommet der alle har rett til å mestre de grunnleggende ferdighetene.

I kronikken til Anne Skaar i Sunnmørsposten 30.01.19 blir det hevdet at en bør teste lærerens personlige egenskaper for å luke ut de som absolutt ikke egner seg til yrket.


Kronikk om personlighetstesting:

«I læreryrket burde det være en forutsetning med krav om egenskaper som gjør læreren i stand til å se hver enkelt elev»

På studiet PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) blir vi gjennom hele studiet påminnet viktigheten av å «se elevene».


Personlighetstestene er en preferansetest, og måler ikke elevsyn, formidlingsevne, relasjonskompetanse og andre viktige kvaliteter en lærer bør ha. Vi trenger et mangfold av lærere, og en Myers & Briggs-test kan gjøre en person mer bevisst på egne preferanser. Det er vel og bra, men den fungerer ikke som et sorteringsverktøy.

Myers & Briggs er en test utviklet når verden så som mørkest ut for 75 år siden, og springer ut ifra Carl Jungs teori om personlighetstyper. Denne testen representerer også et maskinelt syn på mennesket, der man gjennom test finner den riktige typen til arbeidet.

Mennesket er mer enn dette, også læreren. Og hvilke lærere skal bli luket ut gjennom en personlighetstest? Er det de ekstroverte lærerne, eller kanskje de intuitive lærerne?

Jeg er sjølsagt enig med Skaar at om noe kan hjelpe lærerens evne til å se den enkelte elev så må det tas i bruk, men personlighetstest blir feil verktøy på dette området.

Skaar skriver også at «Fagkunnskap er åpenbart, men det sies faktisk også at den læreren som selv slet i skolen, blir den beste lærer». Hvorvidt en lærer er en flink lærer for den svake eleven handler om fire forhold; elevsyn, faglig kompetanse, personlig kompetanse knyttet til relasjoner og formidlingsevne og rammene for å ta seg av eleven som sliter.

Det er ikke nødvendigvis slik at den fastlegen som selv har vært mye sjuk blir den beste fastlegen. Det finnes mange lærere som er faglig kompetente uten å være «fagidioter», og som i tillegg er gode både på empati, klasseledelse, relasjoner og formidlingsevnene, egentlig alt som ikke kan avdekkes av en personlighetstest. Men som blir styrket gjennom riktig bruk og holdning til fagfornyelsen som kommer.

Fagfornyelsen blir i seg selv en test på hvor godt rustet skolen er til å gi elevene det de trenger av kunnskap, trygghet, og faglig og sosial mestring for å møte fremtiden.

Vi bør enn så lenge se på fagfornyelsen som en gave til elevene, foresatte og skolens ansatte.