Leserinnlegg om foreldrepermisjon:

«Tredelt hastverk»

Ammetid: Tredelingen av foreldrepermisjonen fører blant annet til at mange må avslutte amming av barna for tidlig, mener forfatterne av dette innlegget. Sjøl fikk de sitt barn på «feil side» av regelendringen i forhold til hvor mye permisjon mor kan ta ut.   Foto: NTB Scanpix

Ytring

Jeg er førstegangsfødende og alt med svangerskap og fødsel er nervepirrende nok fra før av. Jeg er ikke aleine om å håpe at babyen kommer før 1. juli denne sommeren. Fødeavdelingen hadde blitt nedringt denne dagen, med gravide som ønsket igangsettelse for å føde tidsnok. Selv opplevde jeg å ikke bli tatt på alvor da jeg ringte inn til avdelingen med smerter som kunne vært unngått, hadde de tatt meg inn tidsnok. Hadde situasjonen vært annerledes hvis det ikke hadde vært stor pågang?

Første gang tredelingen ble omtalt i mediene var i oktober 2017. På dette tidspunktet var vi allerede gravide. Så ble det vedtatt at alle som føder etter 1. juli skal ha tredelt permisjon ved 100 % uttak. Alle som var gravide med termin rundt 1. juli levde derfor i uforutsigbarhet i store deler av svangerskapet.

Tredelingen av permisjon gir ved 100 % uttak 15 uker til mor, 15 uker til far og 16 uker til fri fordeling. Det betyr at om mor tar mors del og felleskvote vil hun være sammen med barnet seks og en halv måned om hun føder to uker etter termin.

Ved sju måneders alder utvikles separasjonsangst og fremmedfrykt hos barnet, sier psykologspesialist Katrin Glatz Brubakk. Fullamming anbefales til seks måneders alder og mange barn rekker derfor ikke å komme opp i nok måltider før kvinnen begynner i arbeid. Ammefri er i mange yrker fullstendig urealistisk. På grunn av de tvungne, store kvotene vil sjølstendig næringsdrivende ha problemer med å ta ut hele permisjonen. Fattige barnefamilier vil ikke ha råd til å ta ulønnet permisjon eller velge 80 % uttak. Noen små babyer må derfor begynne i barnehage svært tidlig.

Foreldreopprøret 2019 slo til for alvor da regjeringen vedtok i november 2018 at tredelingen også skal gjelde ved 80 % uttak. Hele 19 uker til mor, 19 uker til far og 18 uker til fri fordeling etter barnet er født.

Jordmorforbundet, helsepersonell og folket raser mot tredeling, samtidig som regjeringen, VG, Dagbladet, Bergens Tidende, sykepleierforbundet og LO svarer med at norske kvinner syter over kanskje verdens rauseste og mest fleksible permisjonsordning. Det har gått så langt at Aftenposten har lagt ut en artikkel med overskrift «Det meste du har blitt fortalt om amming kan være feil» skrevet av to samfunnsøkonomer og en filosof. Vi velger heller å høre på «Ammeguru» Gro Nylander, lege og spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk.

Vi tror det er økonomiske motiver som står bak denne ordningen heller enn likestilling. I høringsnotatet etter forslag om å øke kvotene også ved 80 % uttak skrev regjeringen at det vil gi reduksjon i utgifter på grunn av mange fedre som ikke kan ta ut eller bare ta ut deler av fedrekvoten.

I 2018 var det bare 54 % av mennene som tok ut hele eller mer enn sin kvote. Fedrene diskrimineres dessuten fremdeles, siden de ikke har sjølstendig opptjeningsrett selv om EØS- tilsynet ESA har konkludert med at de norske reglene for foreldrepenger er diskriminerende.

Det jeg husker mest fra graviditeten er verken dårlig form eller babyspark. Det jeg husker best er hvor mye stress jeg opplevde på grunn av den nye foreldrepermisjonsordningen som skulle endres fra 1. juli.

Jeg snakket til babyen i magen om å komme tidsnok, og fortalte til de rundt meg at jeg og babyen hadde en avtale om at det var uaktuelt å føde på overtid. Jeg begynte å spare til ulønnet permisjon, og forventningene rundt meg ga meg prestasjonsangst for å føde til riktig dato. Da datoen nærmet seg prøvde jeg alle råd som kunne sette i gang fødsel som å spise forskjellige krydder og nesten en hel høne, men ingenting hjalp. Endelig rier! Jeg var så lettet over å kjenne rier, for så å bli svært skuffet over å bli sendt hjem fra sykehuset. «False alarm!» Vannet gikk til slutt på kvelden 30. juni. Jeg så på klokken, det var umulig å føde tidsnok.

Hvorfor kunne ikke regjeringen innført endringen i juli slik som det ble gjort nå i januar? Der man så til første permisjonsdag istedenfor fødselsdato? Da hadde i hvert fall det verste stresset før 1. juli kunne vært unngått. Litt av gleden med å være gravid ble tatt fra oss og det å få baby fikk en vond ettersmak. Når folk spør når babyen er født, sier vi «på feil side av 1. juli» og prøver å smile. Men egentlig er vi fortvilt og skuffet. Dette kommer vi aldri til å tilgi.

Erna sier i nyttårstalen at det må fødes flere barn i Norge. Men å svekke småbarnsfamiliers økonomi på denne måten er ikke vegen å gå. Det skal bli svært interessant å se fødselstallene for 2019/2020.

Sofia Haglund, Sandra de Oliveira og Camilla Strømland
Ålesund/ Sula

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.