Andelen menn med høgere utdanning var nærmere 30 prosent i 2017. Andelen kvinner var 37 prosent, og kvinnene dominerte spesielt på mange studier med høye karakterkrav.

Det er antatt at kjønnsforskjellene i høgere utdanning vil fortsette å øke. I 2040 kan vi forvente at 61 prosent av menn og 89 prosent av kvinner i arbeidsstyrken vil ha høgere utdanning ifølge SSB.

Jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914. Det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst.

I februar leverte Stoltenberg-utvalget sin NOU «Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp».

Utvalget viser til at jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen, og at de ved avslutningen av grunnskolen får bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.

Nær 70 prosent av dem som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.

Vi må få med guttene i hele løpet, på linje med jentene.

Antall barn som får diagnoser i grunnskolen har eksplodert.

Antall personer med diagnosen ADHD i Norge har økt fra 11.000 til over 42.000 de siste ti årene, og gutter er overrepresentert.

Folkehelseinstituttet har gjennomgått journalene til 549 barn under 12 år som har ADHD-diagnose. Konklusjonen er at mange av diagnosene ikke er godt nok dokumentert.

Det er sannsynlig at disse tallene også omfatter barn som undervisningssystemet ikke har klart å ivareta på en god nok måte. Danske hjerneforskere har konkludert med at 6-åringer har store biologiske forskjeller knyttet til kjønn. Jenter kan sitte stille og være konsentrert i 40 minutter, gutter kun i halvparten så lang tid.

Stoltenberg-utvalgets forslag om kortere undervisningsøkter er derfor god.

Det er likevel vanskelig å skjønne forslaget om heldagsskole for alle på 1.–4. trinn, med en ekstra rammeplan for timene som omfattes av utvidelsen. Å tro at lengre skoledager med styrte aktiviteter vil bidra til at skolen blir et bedre sted å være for urolige barn, er i beste fall en feilslutning.

Kvalitet innenfor dagens rammer er viktigere enn lengre skoledager. Heldagsskolen reduserer barnas fritid og mulighet til frilek og samvær med foreldre og familie.

Stoltenberg-utvalget belyser en svært viktig problemstilling. Nå må vi sette inn målrettede tiltak for å forsøke å endre kjønnsforskjellene i utdanningssystemet. Fagfornyelsen med nye læreplaner i skolen blir et viktig skritt på vegen. Men det fordrer også at den implementeres på en fornuftig måte, og ikke smis inn i gamle former.

Målet må uansett være å gi barna en best mulig oppfølging. Det er skolen som skal tilpasses barna, og ikke omvendt.

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.