Jeg er en av de mange stolte elevene fra Kolvikbakken ungdomskole som ble konfirmert i helga som var. Jeg var også en av elevene som ikke stilte til undervisning de to siste timene denne mandagen, som skulle vært vår blåmandag. Det har vært blåmandag i Ålesund siden min farfar ble konfirmert i 1950, og for alt jeg vet kan det ha vært lenger.

Jeg, som så mange andre, hadde ikke fått noen informasjon om at blåmandagen var blitt kuttet ut før uken i forkant av konfirmasjonen min. Det ble ikke gitt skikkelig informasjon fra skolen om at blåmandag ble avlyst, før uka før konfirmasjonen. Elevene ble ikke tatt med i diskusjonen om det skulle bli blåmandag, og vi fikk heller ikke spørsmål om vi ønsket å samle opp timer for avspasering eller mulighet til å flytte en fridag, slik som Skarbøvika og Ellingsøya gjorde.

Da jeg leste at rektor Eirik Holmelid uttalte i Sunnmørsposten 7. mai at elever på Kolvikbakken Ungdomskole «skulket» halve skoledagen, ble jeg veldig opprørt.

Blåmandag er viktig, både som en gest til konfirmantene, og fordi den lar elevene få summet seg litt etter alt stresset med konfirmasjonen. Jeg hadde sett fram til å kunne markere starten på voksenlivet med en fridag til å være sosial med venner, feire og få brukt litt av de nye pengene. Det er også en fin måte å støtte de lokale butikkene på.

Jeg håper at dere kan tenke gjennom dette igjen til neste års konfirmanter og gi dem en bedre anledning til å være med å bestemme om de skal få beholde blåmandagen. Jeg synes det ikke er rett at det skal være opp til rektor aleine å kutte ut blåmandag uten å ha en god dialog med elevene. Dette markerte vi tydelig ved at halvparten av elevene ikke møtte til undervisning de to siste timene mandag.

Det er for øvrig heller ikke for sent å rette opp feilen ved å gi oss anledning til å ta en forsinket blåmandag.

Marta G. AspehaugKonfirmant Ålesund