Ordfører Eva Vinje Aurdal i Ålesund er bekymret for økonomien i Helse Møre og Romsdal, og forklarer: «Grunnen til at økonomien er pressa er jo at dei skal få råd til eit nytt sjukehus i Molde.»
Det er ganske oppsiktsvekkende at ordføreren i Ålesund, som jobber tett med sin rådmann og tidligere direktør i helseforetaket, ikke har forstått grunnen til den elendige økonomien. Den skyldes store årlige driftsunderskudd over mange år, og en dertil gedigen akkumulert gjeld. Dette har ingen ting å gjøre med det planlagte fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal, som Aurdal synes å tro er et sjukehus for Molde. Sparetiltak er nødvendig, helt uavhengig av om nytt sjukehus bygges eller ei.
Det er utrolig at en så dreven politiker, tredjemann på Aps fylkestingsliste, ennå ikke har forstått dette, og vil utsette byggingen av det planlagte fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal. Om hun faktisk har forstått den virkelige sammenhengen, så er hennes utsagn bevisst spredning av en løgn. Leseren får selv ta stilling til hvilken beskrivelse av ordføreren som er dekkende.
Det er fortsatt drift av fire sjukehus i vårt fylke som mangler finansiering, noe vi erfarer hvert år. Det nye sykehuset er allerede finansiert, pengene er for lengst bevilget av Stortinget. Det er det regionale helseforetaket, Helse Midt-Norge, som er ansvarlig for byggingen av nye sjukehus. Her er økonomien god, siste års overskudd er vel 600 mill. Det er derfor ingen grunn for utsettelse av byggingen av nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal.
En utsettelse, slik ordfører Aurdal går inn for, vil faktisk forlenge de økonomiske problemene for det lokale helseforetaket, fordi man da går glipp av årlige besparelser i driftskostnader på omkring 100 mill. Dette er tall hennes rådmann kjenner godt til, det var hun som sto for beregningene av disse.
For å lette det økonomiske presset på helseforetakene er det innført nye lånebetingelser. Her greier lederen i avisen Sunnmørsposten det kunststykket å omtale de økte valgmulighetene som om det har en negativ verdi. Ingen opsjon, som inneholder de opprinnelige alternativene i tillegg til nye valg, kan ha en negativ verdi.
Avisen ga i sin tid bred omtale av en påvist metodefeil i beregningene ved Nordøyvegen. Men avisen begår selv en enda større metodefeil når den summerer kontantstrømmen fra lånet over 35 år, uten noen form får nåverdiberegning. Det kan bare gjøres om relevant kalkulasjonsrente er 0 prosent. Avisen synes å mene at lang tilbakebetalingstid er ugunstig, og at det er bedre med serielån framfor det nye alternativet annuitetslån.
En slik konklusjon er korrekt om relevant kalkulasjonsrente er mindre enn den effektive lånerenten. Men da er begge lånetypene ulønnsomme.
Helseforetaket mottar et relativt billig subsidiert lån, og kan investere frie midler i kapitalmarkedet. Det er derfor grunn for å anta at relevant kalkulasjonsrente er større enn effektiv lånerente. Da er i så fall Sunnmørspostens konklusjon helt feil. Den beste låneformen er da annuitetslån, og lange nedbetalingstider er bedre enn korte. Det er nok for mye forlangt å tro at denne metodefeilen Sunnmørsposten selv begår, får samme oppslag i avisen som metodefeilen andre begikk ved Nordøyvegen.
