Leserinnlegg:

«Staten må ta større ansvar for barnevernet»

I år fyller Barnekonvensjonen 30 år. Istedenfor å sikre et forsvarlig barnevern, kjekler norske politikere om kommunestruktur og økonomi. Det rammer de mest sårbare barna.

ILLUSTRASJONSFOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix 

Ytring

Den norske stat er forpliktet til å beskytte barn i Norge uavhengig hvor i landet barnet er født. Bunadsgeriljaens opprør mot endring i fødetilbudet er et eksempel på hvor sterk denne forpliktelsen er. Det samme sinne mot ulikheten i fødetilbudet bør også rettes mot politikere når kvaliteten og kapasiteten i barnevernet varierer betydelig mellom kommuner.

Barnevernets evne til å beskytte barnas oppvekst på en forsvarlig skal ikke være er prisgitt kommunen har nok ansatte og god økonomi. Norske politikere kan ikke hevde at Norge følger barnekonvensjonen samtidig som kommunene driver barnevernet som dag.

Små kommuner er ikke nødvendigvis problemet

Barnevernet blir ofte fremhevet som et argument for kommunesammenslåing og ekspertgruppen for kommunesammenslåing fra 2014 mente at barnevernstjenesten hadde behov for kommuner på over 10.000 innbyggere. I 2020 vil det være 356 kommuner i Norge, over halvparten av dem vil ha under 5.000 innbyggere.

Alle kommuner ønsker det beste for bana i kommunen, og det kommunale barnevernet har mange dedikerte og dyktige ansatte. Men de kravene som blir stilt for forsvarlig kapasitet og kvalitet i barnevern er mange kommuner ikke i stand til å levere på.

Barnevernet må sikre barnets rettssikkerhet

Norske kommuner er svært forskjellig med tanke på geografi, innbyggertall og økonomi. Lokalt selvstyre er viktig, men vernet om barns rett til å vokse og utvikle seg ikke kan overlates til den enkelte kommune. Det handler om rettssikkerhet og at alle barn skal være like for loven.

Barnevernet er en tjeneste som går dypt inn i familiens private sfære. Det stiller høye krav til profesjonalitet hos den barnevernsansatte når de vanskelige og kompliserte vurderingene skal tas. Få kollegaer å lene seg på og nærheten til saker kan bidra til å undergrave tilliten til et forsvarlig barnevern.

Barnekonvensjonen sier at hjelpen skal være tilpasset det enkelte barns beste. Da må barnevernet ha bredde i tilbudet til barn og familier. Enten det er tunge forebyggende hjelpetiltak eller fosterhjem som kan ta imot en søskenflokk. Det krever ansatte med erfaring og spesialkompetanse og de færreste kommuner har – heller ikke kommuner med godt over 10.000 innbyggere.

Svaret er ikke nødvendigvis større kommuner eller bedre kommuneøkonomi

Det er ikke slik at utfordringene i barnevernet løses med større kommuner eller mer penger. Det vil ikke alene oppfylle statens forpliktelse barna. Det skjer kun om staten tar et større ansvar for barnevernet. Da må politikere fokusere på å oppfylle barnekonvensjonen enn å forflate barnevernet til en diskusjon om kommuneøkonomi og struktur.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!