Her vi sitter på toppen av verden, for ikke å si på toppen av verdens skorstein, og har fått forsyne oss med de beste gavene fra jordens gavmilde nisse, blir det for dumt at ikke vi skal ta det største ansvaret for å bidra til å redusere klima- og miljøfarene. Pipa må få en annen lyd enn den politikeren Frank Sve (Frp) blåser seg opp med i sin kronikk på smp.no den 17. juli 2019.

Selv om vår befolkning utgjør en forsvinnende liten del, kan vi gå foran med et godt eksempel. La våre ungdommer vise jevnaldrende i de store landene at her er i lille og rike Norge er vi villige til å ofre goder for å bedre tilstanden. Ikke at det utslippsmessig betyr noe som helst, men skal vi med en smule tyngde kunne kreve at andre endrer sin energimiks, må vi ha musikalitet nok til å finne både takt og tone som de store vil danse til.

Er vi villige til å droppe flyreiser til mer eller mindre fjerne himmelstrøk? Sydenturer? Helgeturer til Barcelona? Jeg har vært der. To døgn med tog hver vei. Da må veien være en del av målet. Nye steder, god mat, og den rette stemningen som får ting og tang til å gli lettere. Det har vært livets krydder for det store flertall i mange år. Nå må det tenkes annerledes. Kanskje må politikeren Frank Sve i fremtiden nøye seg med å ta med fruen til toppen av Dalsnibba i partiets valgkampbobil.

Arve E. AarskogÅlesund

----------------------

Les flere innlegg på smp.no!

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!