«Et eksperiment uten sidestykke med jorda som innsats»

I de siste 100 år har menneskeheten forbrukt fossilt materiale i industriell skala.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Ytring

Mengden fossilt materiale (kull, olje, naturgass) på jorda er anslått å tilsvare 10 000 gigatonn (milliard tonn) karbon. Omkring en tiendedel av dette regnes som utvinnbart, altså 1000 gigatonn. Jordas store lager av fossilt materiale har sitt opphav i atmosfærisk karbondioksid. Gjennom geologiske perioder på millioner av år har karbondioksid blitt bundet i organisk materiale i plantenes fotosyntese ved hjelp av solenergi. Når dette organiske materialet brytes ned under redusert tilgang på oksygen, dannes fossilt materiale. Det representerer en form for naturlig hermetikk, hvor solenergien er konservert.

Fram til førindustriell tid lå atmosfærens innhold av karbondioksid stabilt på omkring 0,03 vektprosent, som tilsvarer 600 gigatonn karbon. I de siste 100 år har menneskeheten forbrukt fossilt materiale i industriell skala. De årlige fossile utslipp av karbondioksid til atmosfæren tilsvarer i dag 12 gigatonn karbon. Til sammenlikning er de årlige utslipp av karbon fra vulkaner estimert til under 0,1 gigatonn, altså ubetydelig i forhold. Atmosfærens innhold av karbondioksid har i denne perioden økt til ca. 0.04 vektprosent, som tilsvarer 800 gigatonn karbon.

I havet finnes karbon i ulike kjemiske forbindelser med en total mengde på omkring 44 000 gigatonn. Omkring 1000 gigatonn av dette finnes oppløst i overflatevannet. Når mengden av karbondioksid i atmosfæren øker, vil havet ta opp mer karbondioksid fra atmosfæren inntil likevekt innstiller seg mellom de to mediene. Men havets absorbsjon går mye langsommere enn utslippene til atmosfæren, slik at dette på kort sikt i liten grad vil redusere økningen av karbondioksid i atmosfæren. Høyere innhold av karbondioksid i atmosfæren vil også gi økt overføring av karbon til biosfæren, spesielt hvis skogene får vokse fritt. Dette er en raskere prosess som delvis vil kompensere for utslippene.


Forskere: Europas hetebølge i juni skyldtes trolig klimaendringer

Klimaendringer gjorde sannsynligvis hetebølgen i Frankrike og Sør-Europa fem ganger varmere, sier forskere. Juni ble tidenes varmeste på kontinentet.


Med fortsatt samme bruk av fossile materialer vil menneskeheten i løpet av de neste 30 år ha tilført atmosfæren en mengde karbondioksid av samme størrelse som førindustrielt nivå, altså en dobling. Da vil også det meste av de utvinnbare fossile reserver være brukt opp. Det strides om hvor skadelig en dobling av atmosfærens karbondioksid vil være, men forbrukstakten av fossilt materiale er uten tvil dramatisk. I et tidsrom på 100 år forbruker menneskene en tiendedel av det fossile materiale som naturen har brukt i størrelse 100 million år på å danne. Det er omkring en million ganger raskere. I geologisk tidsregning blir dette å betrakte som en eksplosjon. I fysikken kalles en slik rask påvirkning for en deltaimpuls. Det farlige med en deltaimpuls er at den påvirker alle dynamiske systemer, hurtige som langsomme. Det er responsen fra denne impulsen vi får merke i årene som kommer. Den kan vekke opp ukjente fenomener som vil påvirke klima og miljø. Menneskene har satt i gang et eksperiment uten sidestykke med jorda som innsats. Ingen kan med sikkerhet vite om dette vil gi store og varige endringer på jorda.

Kilder: Nature Reports Climate Change: David Archer, 2008. «Carbon is forever»., Cicero, Senter for klimaforskning, Statistisk sentralbyrå, SSB. Store norske leksikon, World Energy Council, BP Statistical Review


Elvestuen med mål om drastiske klimagasskutt i Norge

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil kutte så drastisk i Norges klimagassutslipp at omtrent bare husdyr bidrar til utslipp i 2050.


----------------------

Les flere innlegg på smp.no!

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!