Lars Valderhaug skriver i et leserinnlegg at jeg bør trekke meg, og at jeg ikke har tillit. Det må han gjerne mene, men jeg stiller meg undrende til begrunnelsen.

Valderhaug mener at mitt arbeid for Møreaksen og at jeg ikke ønsker å starte nye utredninger av traseer, gjør at jeg bør trekke meg. Det Valderhaug glatt overser er at det er gjennomført en grundig konseptvalgutredning for E39 der flere alternativer ble vurdert. Dette var en åpen prosess ledet av Statens Vegvesen, med høringsrunder og involvering av lokale og regionale myndigheter.

Basert på dette arbeidet, anbefalte Statens Vegvesen en kryssing av Romsdalsfjorden under Tautra og med bro over Julsundet, det som også blir omtalt som Møreaksen. Regjeringen sluttet seg til denne vurderingen og besluttet trasé i 2014. Det er grunnlaget for at prosjektet ble prioritert i Nasjonal Transportplan 2018-2029, som et stort flertall i Stortinget sluttet seg til i 2017.

Jeg erkjenner gjerne at jeg har brukt mye tid og krefter på å jobbe for en fergefri E39 gjennom Møre og Romsdal, fordi det er viktig for å korte ned reisetiden og bygge sammen fylket vårt. Krifast, Atlanterhavstunnelen, Atlanterhavsveien og Eiksundsambandet er alle gode eksempler på betydningen av fergefrie løsninger og hvor viktig dette arbeidet er. De to neste store fjordkryssingsprosjektene er Møreaksen og Hafast.

Mitt arbeid med disse prosjektene baserer seg på demokratiske vedtak, og ikke solospill. Det ville vært direkte oppsiktsvekkende om jeg som leder av transport- og kommunikasjonskomiteen ikke fulgte opp regjeringens beslutning om trasé og prioriteringene i Nasjonal Transportplan. Jeg kan derfor love Valderhaug og alle andre at jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å gjennomføre alle de prosjektene vi har fått gjennomslag for i Nasjonal Transportplan. Det er bra for Møre og Romsdal, og det er bra for Norge.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!