Da jeg begynte på skolen i første klasse var den ikke universelt utformet. Så da jeg som 11 åring ble avhengig av rullestol, måtte skolen tilrettelegge for meg. Jeg følte meg som en byrde, det var jeg som var problemet. Det var jeg som hadde blitt funksjonshemmet.

Det er ikke bare elever med funksjonsnedsettelser som har behov for en universelt utformet skole. Foresatte og ansatte kan og ha nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det vanlig at skoler blir leid ut så organisasjoner eller idrettsforeninger kan ha arrangementer eller leirskole der. Under Arendalsuka er det vanlig at Landsrådet for Norges barne – og ungdomsorganisasjoner (LNU) leier en skole sentralt i Arendal. LNU tilbyr alle sine organisasjoner et gratis overnattingssted på denne skolen. Men dette tilbudet gjelder ikke alle. Denne skolen har nemlig trapper opp og ingen universelt utformet inngang.

Jeg spør meg ofte «hvorfor må vi alltid gå inn bakveien?» Det er ofte skolene kaller seg tilgjengelige, men jeg må gå inn en bakvei som kun vaktmesteren har tilgang til. For at jeg skal komme meg inn på skolen må jeg først ringe vaktmesteren og vente på han, før jeg kommer meg inn. Men burde ikke alle skoler være universelt utformet for alle og ikke bare for funksjonshemmede? Med dette mener jeg at man ikke må gå inn bakveien gjennom skolekjøkkenet, men at alle kan gå inn akkurat samme sted. Oslo Economics gjorde en samfunnsøkonomisk analyse som viser at det lønner seg å gjøre alle skoler universelt utformet. Det er mye billigere å bygge etter forskriftene om universell utforming med en gang, enn å legge til rette i ettertid.

Per dags dato er alt for mange av grunnskolene i Norge ikke tilgjengelig. Dette betyr at mange elever føler seg som en byrde i møte med utilgjengelige skoler. Elever må kanskje begynne på en annen skole som er langt unna, fordi nærskolen ikke er universelt utformet. Dette betyr også at mammaer ikke kan møte opp i foreldresamtaler, fordi mammaen har en funksjonsnedsettelse. Dette betyr at sjakkspilleren ikke kan være med sjakklubben på overnattingen på skolen, fordi sjakkspilleren sitter i rullestol. Dette betyr at jeg ikke kan overnatte på skolen som LNU tilbyr som gratis overnattingssted under Arendalsuka, fordi jeg sitter i rullestol. Arendalsuka som er en av Norges største demokratiske arenaer.

Da har vi skapt et stort samfunnsproblem. Fordi det er jeg som føler meg som problemet, og ikke skolen. Men det er ikke jeg som er utfordringen. Alle skoler burde være universelt utformet. Det er samfunnsøkonomisk at alle skoler er universelt utformet, og det er større kostnader ved å tilrettelegge etter utbyggingen av en skole. Ingen elever, ansatte, foresatte, frivillige, eller mennesker burde noen gang føle seg som en byrde, fordi offentlige bygg ikke er tilgjengelige. Og det burde ikke være sånn at man er nødt til å ha en funksjonshemmet elev på skolen for å forstå hvorfor universell utforming er smart. Hvis jeg noen gang blir mor håper jeg at jeg kan være med på foreldresamtalen til barnet mitt, uten å måtte krangle meg til det.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Ida Hauge Dignes, styremedlem Norges Handikapforbund ungdom. Foto: Norges Handikapforbund ungdom