I Sunnmørsposten 26.august tar Eva Vinje Aurdal til orde for at nye Ålesund kommune bør ha nynorsk som adm.språk.

Ordføreren lurer på hvor motviljen til nynorsken kommer ifra. Hun kan titte i speilet!

Historiker: Torgeir Melsæter fra Ålesund. Foto: Privat

Det er nemlig Aurdal selv og et lite knippe lokalpolitikere som har trigget til språkstrid ved å gå inn for at Ålesund skal slå seg sammen med fire landkommuner og innføre nynorsk som hovedmål.

Politikerne har bevisst neglisjert historiske fakta, og det har vist seg å være en stor tabbe.

Bokmålsflertallet i byen har blitt veivalset ned. Er det rart at folk reagerer på språktvang?

Aurdal og andre debattanter fremviser manglende kunnskaper om den språklige identiteten til de fleste ålesunderne ved å late som om hele Sunnmøre/Nordvestlandet er en språklig nynorsk enhet. Ålesund har en annen språkarv enn regionen ellers.

Byen ble ikke befolket og bygd opp av bare sunnmøringer.

De neste 25 årene doblet bybefolkningen seg til ca. 12.000. I denne blomstringstida for det ålesundske bysamfunnet, med sitt yrende liv av bedrifter, organisasjoner, institusjoner, foreninger, kulturliv m.m., ble en sentral kjerne i byens kulturelle identitet formet.

Ålesund by har et meget variert kulturhistorisk opphav. Nynorsk er viktig for identiteten til landkommunene på Sunnmøre, men ikke for byen.

Det store flertallet i Ålesund har alltid benyttet riksmål/bokmål. Sunnmøringer som flyttet til byen på 1800- og 1900-tallet var heller ikke forkjempere for nynorsk. De ble integrert i bysamfunnet.

Hadde folk ønsket det ville nynorsk hatt en sentral posisjon i Ålesunds historie, også i gamle Borgund kommune siden 1960-tallet.

Men dette er altså ikke tilfelle.

Nynorsk har alltid spilt en marginal rolle i byen.

Folket har ønsket det slik.

Byene ble ekskludert fra dette språkprosjektet av fullblods bygdedialekter. Men nå skal altså Ålesund påtvinges denne fremmede målformen? Aurdal & Co. vil visst gjøre nye Ålesund kommune til et fyrtårn for nynorsk.

Det er tåpelig å påstå at dette i liten grad vil påvirke folks praktiske hverdag. En målform som folkeflertallet ikke identifiserer seg med skal ikke profilere en kommune utad. En slik merkelig tankegang er både nedlatende og udemokratisk.

Språklig nøytralitet i nye Ålesund kommune er visst heller ikke bra nok for nynorsktilhengere. Friheten skal kues. Man trenger tvang for å holde mindretallets nynorsk i live. For å få til dette skal flertallets språklige kulturarv ofres.

Etter denne logikken må vel da alle andre kommuner på Sunnmøre innføre mindretallets bokmål som adm.språk.

Noen som er interessert i det?